50–50 i Senatet. Visepresident JD Vance brukte sin stemme og stanset et forsøk på å begrense president Donald Trumps militære handlingsrom i Venezuela. Avgjørelsen kom etter hardt press fra Det hvite hus – og etter at to republikanske senatorer snudde.
Slik falt resolusjonen
Senatet stemte onsdag kveld likt, 50–50, om en resolusjon som ville krevd at Trump innhentet Kongressens godkjenning før nye militære tiltak i Venezuela. Visepresident Vance brøt uavgjort og stoppet resolusjonen.
Resolusjonen skulle tvinge administrasjonen til å be Kongressen om autorisasjon før større militære operasjoner i Venezuela. Striden handler om grensen mellom presidentens rolle som øverstkommanderende og Kongressens makt til å erklære krig og autorisere bruk av makt.
Bakgrunnen: Operasjonen i Venezuela
Striden følger Trumps overraskende militæroperasjon 3. januar, der amerikanske styrker angrep i Venezuela for å arrestere president Nicolás Maduro. Maduro og hans kone Cilia Flores ble tatt til fange og transportert til USA for å stå rettssak.
I operasjonen ble to amerikanske soldater såret, og så mange som 80 personer i Venezuela ble drept, inkludert kubansk sikkerhetspersonell.
Svingvoter snudde etter press
Da Senatet 8. januar stemte for å fremme saken, var det 52–47 i favør. Fem republikanere stemte med demokratene: Rand Paul (Kentucky), Lisa Murkowski (Alaska), Susan Collins (Maine), Todd Young (Indiana) og Josh Hawley (Missouri).
Før sluttvoteringen snudde Hawley og Young etter massivt press fra Trump-administrasjonen. Trump ringte flere senatorer, og utenriksminister Marco Rubio sendte et brev til Todd Young med løfter om konsultasjon.
«Etter en rekke samtaler med høytstående nasjonale sikkerhetstjenestemenn har jeg mottatt forsikringer om at det ikke er amerikanske tropper i Venezuela. Jeg har også mottatt en forpliktelse om at hvis president Trump skulle bestemme at amerikanske styrker trengs i større militære operasjoner i Venezuela, vil administrasjonen komme til Kongressen på forhånd for å be om autorisasjon av makt.» — Todd Young
«Skulle presidenten fastslå at han trenger å sende amerikanske væpnede styrker inn i fiendtligheter i større militære operasjoner i Venezuela, ville han søke kongressens autorisasjon på forhånd (hvis omstendighetene tillater det).» — Marco Rubio, i brev til Young
Grunnlov og rettsgrunnlag
Det rettslige grunnlaget for operasjonen har vært omstridt. USAs grunnlov deler militær myndighet mellom den utøvende og den lovgivende makt: presidenten er øverstkommanderende, mens Kongressen alene kan erklære krig og autorisere militær handling.
For å rettferdiggjøre angrepet publiserte Justisdepartementet et 22-siders notat som argumenterte for at Maduros pågripelse var en rettshandling og derfor falt under terskelen for kongressgodkjenning. Notatet hevdet også at fordi operasjonen ikke var forventet å utløse krig, lå den utenfor Kongressens fullmakter.
«Dette burde ikke være republikaner mot demokrat. Dette burde være lovgivende forrett mot presidentielt forrett, og det burde handle om Grunnloven.» — Senator Rand Paul
«Republikanere burde skamme seg over senatorene som nettopp stemte med demokratene i et forsøk på å ta fra oss makten til å kjempe og forsvare USA. Denne stemmen hindrer i stor grad amerikansk selvforsvar og nasjonal sikkerhet.» — Donald Trump på Truth Social
Hvem stemte hva?
- 8. januar: 52–47 for å fremme resolusjonen. Republikanere for: Paul, Murkowski, Collins, Young, Hawley.
- Endelig avstemning onsdag: 50–50. Republikanere for: Paul, Murkowski, Collins. Visepresident JD Vance brøt uavgjorten og stoppet resolusjonen.
- Avstemning: 50–50 i Senatet
- DOJ-notat: 22 sider
- Tap i Venezuela: opptil 80 drepte
- Amerikanske skader: 2 soldater såret
Et spørsmål om maktbalanse
Hendelsen reiser grunnleggende spørsmål om maktfordelingen mellom president og Kongress. De siste tiårene har presidenter stadig oftere brukt militærmakt uten eksplisitt kongressgodkjenning, ofte med henvisning til fullmakter fra 11. september 2001. Militær handling i Venezuela faller utenfor disse autorisasjonene, noe som gjør det rettslige grunnlaget mer usikkert.
Av de tre republikanerne som holdt fast ved støtte til resolusjonen, er Susan Collins den eneste som er på valg i årets mellomvalg – en posisjon som kan være politisk kostbar når partipisken svinger hardt.
Konklusjon: Med Vances avgjørende stemme er forsøket på å binde administrasjonens hender i Venezuela foreløpig over. Debatten om Grunnloven, krigsfullmakter og presidentmakt fortsetter – og neste trekk vil trolig utspille seg i rettssaler og nye runder i Kongressen.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.