Danmarks statsminister Mette Frederiksen landet i Nuuk fredag for å vise støtte til Grønland etter en dramatisk uke. President Donald Trump gikk fra militærtrusler og varslede tollsatser til å lansere et «rammeverk» for øyas framtid. Samtidig sier København og Nuuk tydelig: suvereniteten er ikke til forhandling.

Snuoperasjon i Washington

Onsdag kunngjorde Trump at han hadde oppnådd enighet med NATOs generalsekretær Mark Rutte om en «fremtidig avtale» for Grønland. Ifølge presidenten skal rammen gi USA og europeiske allierte tilgang til øyas mineralressurser, samt legge opp til samarbeid om det omstridte Golden Dome-missilforsvarssystemet.

«100 prosent» dropper både militære trusler og tollsanksjoner, sa Trump – og beskrev en vinn-vinn der USA får «total tilgang» til Grønland «uten tidsbegrensning», mens Europa og USA kan dele på øyas sjeldne jordarter.

Frederiksen i Nuuk: støtte og klare grenser

Ved ankomst til Nuuk ble Frederiksen møtt av Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen med en klem. Hun understreket dansk støtte i en krevende situasjon.

«Jeg er først og fremst i Grønland i dag for å vise vår sterke danske støtte til det grønlandske folket. Det er en veldig vanskelig tid, det kan alle se.»

Danmark og Grønland setter likevel en tydelig grense for hva som kan forhandles om.

«Vi kan forhandle om alt politisk; sikkerhet, investeringer, økonomi. Men vi kan ikke forhandle om vår suverenitet,» sa Frederiksen torsdag, før møtet med Rutte i Brussel.

Trusler og toll som ble snudd

Før snuoperasjonen hadde Trump skjerpet retorikken betydelig. Han truet med å ta Grønland med makt «om nødvendig», og varslet toll mot europeiske allierte.

• Tollsats: 10 prosent fra 1. februar, økende til 25 prosent fra juni.
• Land rammet: Danmark, Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia.
• Begrunnelse: Skulle straffe land som motsatte seg Grønland-planene.

Golden Dome på bordet – med forbehold

I sentrum av Trumps «rammeverk» står Golden Dome-missilforsvaret, som han vil plassere delvis på Grønland som del av et større forsvarsskjold. Danmark har signalisert åpenhet for å diskutere dette, men kun «forutsatt at dette gjøres med respekt for vår territorielle integritet».

Reforhandling i sikte

Bak kulissene spekuleres det i en mulig reforhandling av 1951-avtalen. Danske og grønlandske kilder, sitert av AFP, bekrefter at dette kan skje – men presiserer at mineralrettigheter eller avståelse av territorium aldri har vært på bordet.

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen: Forhandlinger vil starte snart med fokus på «sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet».

Arktisk uro – og interesse

For Norge og andre arktiske land har utviklingen vekket både uro og interesse. Grønlands strategiske beliggenhet mellom Nord-Amerika og Europa, kombinert med smelting av polaris som åpner nye skipingsruter og tilgang til ressurser, gjør øya til et geopolitisk brennpunkt i en tid med økende stormaktsrivalisering. Før møtet i Davos hadde spenningen allerede økt kraftig.

Det store spørsmålet nå er om Trumps «rammeverk» blir en varig avtale eller en midlertidig våpenhvile som kan rakne. Frederiksen og Nielsen skal «forberede neste skritt» – i en balansegang der Grønlands framtid står på spill.

Kilder: BBC, CNBC, PBS News, Aftenposten