Donald Trump truer åtte europeiske land med nye tollsatser for å presse frem et kjøp av Grønland. EU svarer med å vurdere sitt kraftigste mottiltak: Anti-Coercion Instrument – «handelsbazookaen». Et krisemøte er holdt, men begge sider sier de vil unngå eskalering.

Dette skjedde

Den 17. januar 2026 kunngjorde Trump at eksport til USA fra Danmark, Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia får 10 % toll fra 1. februar, økende til 25 % fra 1. juni – med mindre det inngås en avtale om «fullstendig og total kjøp av Grønland», ifølge Al Jazeera.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet å ha mottatt en melding fra Trump.

«Tatt i betraktning at ditt land bestemte seg for ikke å gi meg Nobels fredspris for å ha stoppet 8 kriger PLUSS, føler jeg ikke lenger noen forpliktelse til kun å tenke på fred.»

Trump skrev også at han ikke mener Danmark kan holde Grønland trygt fra Russland eller Kina, og at «verden ikke er sikker med mindre vi har fullstendig og total kontroll over Grønland».

EU i hastespor

EUs 27 medlemsland holdt et hastemøte 19. januar om svar på trusselen. De åtte berørte landene uttalte at de «står i full solidaritet» med Danmark og Grønlands folk.

«Tolltrusler undergraver transatlantiske relasjoner og risikerer en farlig nedadgående spiral. Vi vil fortsette å stå samlet og koordinert i vårt svar.»

Europakommisjonens talsmann Olof Gill sa at «vår prioritet er å engasjere, ikke eskalere», men advarte om at «EU har verktøy tilgjengelig og er forberedt på å svare» dersom tollene innføres, ifølge CNBC og CNN.

Hva er EUs «handelsbazooka»?

Anti-Coercion Instrument (ACI) er EUs juridiske verktøy mot økonomisk press fra land utenfor EU. Det ble foreslått i 2021 og vedtatt i 2023 – opprinnelig med tanke på aktører som Kina, ikke allierte som USA.

Ifølge Erica York (Tax Foundation) er ACI et kraftfullt multilags våpen. Mulige tiltak omfatter:

• Høye gjengjeldelsesbøter og avgifter på import av varer og tjenester
• Restriksjoner på amerikanske investeringer i EU
• Forbud mot offentlige kontrakter for amerikanske selskaper
• Kvoter eller lisenser som begrenser eksport og import
• Tiltak som begrenser USAs bruk av EU-basert finansiell infrastruktur

«ACI begrenser tilgangen for amerikanske selskaper til å selge produkter i det europeiske markedet. Dette er EUs kraftigste økonomiske våpen,» sier Jo Michell, professor i økonomi ved University of the West of England, til Al Jazeera.

Politisk dragkamp i Europa

Ifølge CNBC presset Frankrikes president Emmanuel Macron på for å aktivere ACI under søndagens krisemøte. Financial Times melder at EU også vurderer tollsatser på amerikanske varer for rundt 93 milliarder euro (omtrent 1 100 milliarder kroner).

Tysklands kansler Friedrich Merz og Storbritannias statsminister Keir Starmer går derimot inn for dialog fremfor eskalering.

Merz: «Vi ønsker å unngå enhver opptrapping i denne tvisten hvis det i det hele tatt er mulig.»

Starmer: «En tollkrig er ikke i noens interesse.»

Hvorfor vil USA ha Grønland?

USAs interesse er langvarig. Etter kjøpet av Alaska i 1867 forsøkte utenriksminister William Seward å kjøpe Grønland. I 1946 tilbød president Harry Truman 100 millioner dollar for øya. Danmark sa nei.

Grønland har rundt 56 000 innbyggere, hovedsakelig urfolk inuitter, og ligger strategisk mellom Arktis og Nordatlanteren. Øya gir de korteste luft- og sjørutene mellom Nord-Amerika og Europa og er sentral for amerikanske militæroperasjoner. USA har i dag Pituffik Space Base der.

I tillegg finnes store forekomster av sjeldne jordartmetaller som trengs i teknologi fra smarttelefoner til jagerfly. Klimaendringer åpner nye skipsleder i Arktis og øker øyas strategiske betydning.

Hva står på spill økonomisk?

En aktivering av ACI vil ramme amerikanske teknologiselskaper, legemiddelprodusenter og luftfartsindustri hardt, ifølge Michell. Samtidig vil europeiske forbrukere og arbeidere kunne merke konsekvenser som høyere priser og færre valgmuligheter.

Mohit Kumar, sjeføkonom for Europa i Jefferies, tror likevel at «kjøligere hoder vil seire». Han ser for seg en løsning der USA får eksklusive minerettigheter og økt militær tilstedeværelse på Grønland – uten at suvereniteten endres.

Status nå: Både USA og Europa holder kortene tett til brystet. Verden venter på om den første store handelskonflikten i Trumps andre presidentperiode eskalerer – eller avspores av diplomati.

Kilder: Al Jazeera, CNBC, CNN, Euronews, NPR, The Washington Post, NBC News