President Donald Trump øker presset i Grønland-saken med trussel om tollsatser mot land som ikke støtter hans plan. Utspillet har utløst ny friksjon med Danmark og fått europeiske allierte til å mobilisere. Samtidig forsøker en tverrpolitisk delegasjon fra Kongressen å dempe temperaturen.

Trussel om toll for å presse Grønland-plan

Under et møte i Det hvite hus 16. januar sa Trump at han kan innføre toll mot land som ikke følger hans ambisjoner om å ta kontroll over Grønland, som han mener er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet. Dette er første gang han eksplisitt nevner toll som pressmiddel.

USA vil få kontroll over øya «på den enkle eller den vanskelige måten».

Presidenten spesifiserte ikke hvilke land som kan rammes, eller hvilken myndighet han vil påberope seg for å bruke importavgifter på denne måten.

Diplomatisk smell med Danmark

Ifølge Financial Times gikk en telefonsamtale mellom Trump og Danmarks statsminister Mette Frederiksen 15. januar svært dårlig. Fem nåværende og tidligere europeiske tjenestemenn beskrev samtalen som katastrofal. Kilder sier Trump truet med «målrettede tollsatser» mot Danmark.

Kongressdelegasjon på Grønland

Parallelt besøker en kongressdelegasjon på 11 medlemmer Grønland for å vise støtte og dempe konflikten. Delegasjonen ledes av demokraten Chris Coons og inkluderer moderate republikanere som Lisa Murkowski og Thom Tillis. Gruppen møtte både grønlandske og danske toppolitikere, inkludert Frederiksen og Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen.

– Det gjorde meg håpefull, sa den grønlandske parlamentarikeren Aaja Chemnitz, som beskrev situasjonen som et «maraton, ikke en sprint» og minnet om at presset har vart siden 2019.

Strategisk bakteppe: hvorfor Grønland?

Grønland ligger strategisk til mellom Nord-Amerika og Arktis, er ressursrikt og godt plassert for tidlig varsling ved missil-angrep. USA har allerede over 100 militært personell permanent stasjonert ved Pituffik-basen på nordvestkysten, som USA har drevet siden andre verdenskrig. Eksisterende avtaler gir USA rett til å stasjonere så mange tropper de ønsker på Grønland.

Trump insisterer på at USA må «eie» øya for å forsvare den ordentlig mot mulige russiske eller kinesiske angrep.

Allierte svarer – og advarer

Danmark advarer om at militær aksjon vil bety slutten for NATO. Alliansen bygger på prinsippet om gjensidig forsvar ved angrep utenfra, og har aldri opplevd at ett medlem bruker makt mot et annet.

Europeiske allierte mobiliserer for å støtte Danmark. Frankrike, Tyskland, Sverige, Norge, Finland, Nederland og Storbritannia har sendt militært personell til Grønland i det som beskrives som et «rekognoseringsoppdrag». Frankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde at «land-, sjø- og luftressurser» snart vil bli sendt.

«Land-, sjø- og luftressurser» kommer, varslet Macron.

USA forsikrer – men snakker direkte med Grønland

Trumps Grønland-utsending Jeff Landry sa til Fox News at USA bør snakke med Grønlands ledere, ikke Danmark. Han mener en avtale vil komme «når situasjonen har utviklet seg».

USA prøver ikke å erobre eller overta noens land, men representerer «frihet, økonomisk styrke og beskyttelse», sa Landry.

Dansk realisme og møter i Det hvite hus

Danske tjenestemenn tar Trumps mål om å ta kontroll over Grønland på alvor. En embetsmann sier det er deres «arbeidshypotese at det han sier er det han mener» på dette området.

Samtidig bekrefter en dansk kilde til BBC at muligheten for militær overtakelse ikke ble diskutert under møtet mellom danske og grønlandske utenriksministre og USAs visepresidentene og utenriksministeren i Det hvite hus 15. januar.

Tidslinje

• 15. januar: Hard telefonsamtale mellom Trump og Mette Frederiksen. Møte i Det hvite hus med danske og grønlandske utenriksministre.
• 16. januar: Trump truer å innføre toll mot land som ikke støtter hans Grønland-plan.
• Parallelt: Tverrpolitisk delegasjon fra Kongressen besøker Grønland. Europeiske land sender personell i «rekognoseringsoppdrag».

Hovedpoeng: Trumps tolltrussel løfter Grønland-striden fra uvanlig diplomati til potensiell transatlantisk konflikt. Spørsmålet er om press og mobilisering fortsetter å eskalere – eller om delegasjonsbesøk og samtaler kan gi et nødvendig pusterom i NATO-samarbeidet.