USAs president Donald Trump krever umiddelbare forhandlinger om å overta Grønland, men avviser bruk av militær makt. I en tale på World Economic Forum i Davos onsdag sendte han samtidig en skarp advarsel til Danmark. Uttalelsene har utløst en diplomatisk storm i Europa.

Dette sa Trump i Davos

I den høyt profilerte talen slo Trump fast at han ikke vil bruke militærmakt for å ta kontroll over Grønland, som er et autonomt dansk territorium. Samtidig krever han forhandlinger om amerikansk oppkjøp av øya.

«Folk trodde jeg ville bruke makt. Jeg trenger ikke bruke makt. Jeg vil ikke bruke makt. Jeg kommer ikke til å bruke makt.»

Presidenten sendte også et tydelig pressignal til København:

«Dere kan si ja, og vi vil være svært takknemlige. Eller dere kan si nei, og vi vil huske det. Et sterkt og sikkert Amerika betyr et sterkt NATO.»

Budskapet var likevel uklart. I samme tale sa Trump:

«Vi vil sannsynligvis ikke få noe med mindre jeg bestemmer meg for å bruke overdreven styrke og makt, hvor vi ærlig talt ville vært ustoppelige.»

Trump begrunnet kravet med nasjonal sikkerhet. Han hevdet at bare USA kan «beskytte denne gigantiske landmassen, dette gigantiske stykket is», beskrev Grønland som «faktisk en del av Nord-Amerika» og kalte øya en «kjernebetydelig nasjonal sikkerhetsinteresse for USA». Han sa også at Washington planlegger å bygge en «Golden Dome» for å beskytte Grønland mot potensielle fiender.

Talen varte over en time, og ifølge reaksjoner skal Trump ved flere anledninger ved en feiltakelse ha referert til Grønland som Island.

Uklare signaler og økt uro

• Avviser maktbruk – men peker samtidig på «overdreven styrke og makt».
• Krever umiddelbare forhandlinger om oppkjøp av Grønland.
• Advarer Danmark med formuleringen «vi vil huske det», koblet til NATO.

Uttalelsene har forsterket uroen blant amerikanske allierte i Europa og satt NATO under press, ifølge analytikere.

Europa svarer samlet

Europeiske ledere avviser kravet. Frankrikes president Emmanuel Macron kalte Trumps tolltrusler knyttet til Grønland for «uakseptable» og advarte mot amerikanske forsøk på å «underordne Europa». Det europeiske parlamentet har formelt stanset arbeidet med implementeringen av handelsavtalen som ble inngått med Trump etter truslene om nye tollsatser knyttet til Grønland-spørsmålet.

Ifølge vurderinger har saken bidratt til et sjeldent samlet Europa – inkludert Storbritannia, Frankrike og Danmark – som står samlet bak Grønlands status som autonomt dansk territorium.

Grønlands klare svar

Grønland har gjentatt sitt standpunkt: Øya er ikke til salgs. Den selvstyrte øya, med rundt 56 000 innbyggere, understreker at øyas fremtid skal bestemmes av grønlenderne selv, ikke av stormaktsinteresser.

Arktis på agendaen

Konflikten tydeliggjør Arktis’ økende geopolitiske betydning. Klimaendringer åpner nye sjøruter og tilgang til naturressurser. USA, Russland og Kina har alle økt interessen for regionen. Grønlands strategiske beliggenhet og potensielle mineralressurser gjør øya stadig mer attraktiv.

Analyse: tegn til de-eskalering?

Christine Nissen, sjefsanalytiker ved tankesmien Europa, sier til Al Jazeera at Trumps erklæring om å ikke bruke makt kan ses som mulig de-eskalering:

«Vi har sett hvordan europeiske land og Danmark endrer sine strategier overfor Trump i Grønland-saken. Vi har hatt et svært forsiktig Europa og Danmark gitt vår svært dype og strukturelle avhengighet av USA, men nå ser vi en endring i strategi.»

Samtidig mener hun at kløften mellom Europa og USA over Grønland har ført til et «ganske samlet Europa, men bare tiden vil vise om det holder.»

Hovedpoeng: Trumps krav om umiddelbare forhandlinger om Grønland – kombinert med avvisning av militærmakt og en skarp advarsel til Danmark – har utløst en av de mest alvorlige diplomatiske krisene mellom USA og Europa på flere tiår. Om Europa forblir samlet, og om Washington faktisk får i gang forhandlinger, vil avgjøre veien videre.