Trump-administrasjonen fjerner ALARA fra USAs strålevernregler. Forskere advarer om økt kreftrisiko ved lave doser, mens industrien er delt. Jurister mener hastverket kan skape usikkerhet som bremser utbyggingen.

Hva er endret – og hvorfor?

I januar 2026 fjernet energiminister Chris Wright det grunnleggende sikkerhetsprinsippet ALARA («As Low As Reasonably Achievable») fra føderale reguleringer. Prinsippet har i flere tiår vært en hjørnestein i strålevern. Endringen kommer etter at president Donald Trump i mai 2025 signerte en presidentordre for å strømlinjeforme regelverket og gjenopplive atomkraftindustrien.

• Ifølge NPR startet energidepartementet arbeidet med å fjerne ALARA-krav allerede i august 2025, før formell godkjenning.
• Over 750 sider ble kuttet fra tidligere utkast til regler.
• Som del av et hasteprogram er departementet instruert om å godkjenne minst tre reaktorer som skal nå kritikalitet innen 4. juli 2026.

Hastverk og manglende åpenhet?

Flere strålehelseforskere reagerer på prosessen. Emily Caffrey, atomingeniør og helsefysiker ved University of Alabama, er skuffet over at endringene skjer uten bred, offentlig faglig drøfting.

«Regelendringene skjer bak lukkede dører, ofte av folk som ikke er eksperter på helsefysikk, med mye press fra kommersielle reaktorselskaper.»

Juridisk ekspert Arden Rowell ved University of Illinois advarer om at raske og hyppige omskrivninger kan ha motsatt effekt av det myndighetene ønsker.

«Kontinuerlig å dytte på noen betyr ikke nødvendigvis at de kommer raskere frem.»

Striden om risiko ved lave doser

Kjernen i uenigheten er spørsmålet om helseeffekter ved lave stråledoser. Mange eksperter støtter LNT-modellen, som sier at det ikke finnes en trygg nedre terskel: risikoen for kreft øker proporsjonalt med dosen. David Richardson, stråleepidemiolog ved UC Irvine, leder InWorks-programmet som følger 300 000 atomarbeidere. Forskningen viser at selv personer som mottar mindre enn 50 mSv over hele karrieren har noe økt kreftrisiko.

Andre forskere er uenige. John Cardarelli, tidligere president i Health Physics Society (HPS), mener LNT er basert på feilaktig vitenskap og skaper unødvendig frykt. Han hevder at livstidsdoser under 100 mSv ikke gir påviselige helseskader.

Erfaringsgrunnlaget fra Hiroshima og Nagasaki, sammen med laboratoriefunn som viser at ioniserende stråling kan forårsake potensielt skadelige DNA-brudd, har i flere tiår støttet forsiktighetslinjen.

Mulige konsekvenser for anlegg og arbeidsmiljø

Fjerningen av ALARA kan bety at nye reaktorer bygges med mindre betongsikring, og at arbeidere jobber lengre skift med potensielt høyere eksponering. Dette inngår i et hasteprogram for å få flere reaktorer raskt i drift.

Bransjen er delt. Maria Korsnick i Nuclear Energy Institute støtter å beholde ALARA for eksisterende anlegg, men vil fjerne det fra designkrav for nye, der det kan påføre kostbare krav.

Kathryn Higley, helsefysiker ved Oregon State University og president for National Council on Radiation Protection and Measurements, mener begrunnelsen for endringen bygger på feil.

Idaho National Laboratory-rapporten som brukes som grunnlag «framstiller vitenskapen fundamentalt feil».

Dersom arbeidsstyrken regelmessig utsettes for 50 mSv årlig, «vil man sannsynligvis se krefttilfeller dukke opp».

Regulatorisk risiko kan bremse investeringer

Professor Arden Rowell peker på at hyppige og hastige regelendringer kan skape usikkerhet som gjør investorer og forsikringsselskaper mer avventende. Å endre mye og ofte, sier hun, kan være minst like hemmede for fremdriften som strenge regler.

Hovedpoenget: USA tester nå grensene for hvor mye stråling samfunnet er villig til å akseptere i jakten på energiuavhengighet. Fjerningen av ALARA splitter fagmiljøet og industrien, og de neste månedene vil vise om regelendringene akselererer atomutbyggingen – eller skaper mer usikkerhet.

Kilder: Science, NPR, Idaho National Laboratory, InWorks-studien