Maritime data og danske militære kilder avviser Donald Trumps påstand om at Grønland er «dekket» av russiske og kinesiske skip. Likevel tiltar uroen etter at Det hvite hus slo fast at «amerikansk militærmakt alltid er et alternativ». Striden skjer mens kampen om Arktis tilspisses.

Hva Trump hevder

President Donald Trump gjentok mandag sitt ønske om å kontrollere Grønland, med henvisning til nasjonal sikkerhet. Om bord på Air Force One sa han: «Akkurat nå er Grønland dekket med russiske og kinesiske skip overalt. Vi trenger Grønland fra et nasjonalt sikkerhetsperspektiv.»

Hva data og militæret viser

Fakta peker i en annen retning. MarineTraffic og andre maritime overvåkingssystemer viser ingen kinesiske eller russiske skip i nærheten av Grønland nå. Dette bekreftes av danske militære kommandører, som sier at verken Russland eller Kina utgjør en betydelig militær trussel mot øya per i dag.

«Jeg tror ikke vi har en trussel mot Grønland akkurat nå.» — Generalmajor Søren Andersen, sjef for Danmarks Joint Arctic Command

• Maritime sporedata: Ingen russiske/kinesiske skip nær Grønland nå
• Danske militære kilder: Ingen betydelig trussel mot Grønland

Opptrapping fra Washington — og reaksjoner

Tirsdag kom en uttalelse fra Det hvite hus: «Amerikansk militærmakt alltid er et alternativ» i spørsmålet om å erverve Grønland. Dette har skapt betydelig uro i både Danmark og Grønland.

«Det gir absolutt ingen mening å snakke om at USA må overta Grønland.» — Statsminister Mette Frederiksen

«USA har ingen rett til å annektere noen av de tre landene i det danske riket.» — Mette Frederiksen

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen reagerte også kraftig, særlig etter at Katie Miller, kona til Trumps rådgiver Stephen Miller, postet et bilde på X med det amerikanske flagget pålagt et kart over Grønland.

«Relasjoner mellom nasjoner og folk bygges på gjensidig respekt og internasjonal lov – ikke på symbolske gester som ignorerer vår status og våre rettigheter.» — Jens-Frederik Nielsen

Arktisk kappløp som bakteppe

Samtidig tiltar den strategiske rivaliseringen i nord. Kina erklærte seg som «nær-arktisk stat» i 2018 og forfølger en «polar silkevei». Russland og Kina samarbeider om arktiske sjøruter: Moskva vil levere mer olje og gass til Kina under vestlige sanksjoner, mens Beijing søker en alternativ shippingrute for å redusere avhengigheten av Malakkastredet.

Northern Sea Route blir mer fremkommelig når isen smelter. Antallet oljeleveranser fra Russland til Kina via denne ruten økte med en fjerdedel i fjor.

Strategisk plassering og amerikanske planer

Grønlands strategiske betydning er udiskutabel: Øya tilbyr korteste rute fra Nord-Amerika til Europa og huser allerede en amerikansk militærbase. USA har uttrykt interesse for å utvide sin militære tilstedeværelse ved å plassere radarer i farvannene som forbinder Grønland, Island og Storbritannia — en viktig passasje for russiske og kinesiske fartøyer.

Danmark og Grønland søker nå et møte med USAs utenriksminister Marco Rubio etter at Trump-administrasjonen fordoblet sin intensjon om å ta kontroll over øya. Situasjonen legger også press på NATO, der både USA og Danmark er medlemmer.

Selvstyre, økonomi og veien videre

Siden 2009 har Grønland hatt rett til å erklære uavhengighet gjennom folkeavstemning. Øyas økonomi er i stor grad avhengig av fiskeindustrien og støtte fra Danmark. Ledere i både Grønland og Danmark gjentar at Grønland ikke er til salgs og at de ikke ønsker å bli en del av USA.

Hovedpoeng: Konflikten om Grønland speiler en ny fase i den geopolitiske kampen om Arktis. Trumps konkrete påstand om at russiske og kinesiske skip omringer øya støttes ikke av tilgjengelige data. Danmark og Grønland forbereder diplomatiske skritt mens spenningen i nord fortsetter å øke.

Kilder: Al Jazeera, CNN, Euronews, NPR, MarineTraffic maritime overvåkingsdata