USAs tidligere president Donald Trump går hardt ut mot Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen etter et tydelig dansk-grønlandsk nei til amerikansk kontroll. I København slo Nielsen og Danmarks statsminister Mette Frederiksen fast at Grønland står med Danmark, NATO og EU. Samtidig øker Det hvite hus presset i sosiale medier.

Tydelig nei i København

På en pressekonferanse tirsdag i København svarte Nielsen og Frederiksen på ukers press fra Washington. De avviste på det sterkeste amerikanske ambisjoner om kontroll over Grønland.

«Vi står nå overfor en geopolitisk krise, og hvis vi må velge mellom USA og Danmark her og nå, så velger vi Danmark. Vi velger NATO, Kongeriket Danmark og EU», sa Jens-Frederik Nielsen ifølge Bloomberg og CNBC.

«Grønland er ikke til salgs, og man kan ikke kjøpe et annet folk», sa Mette Frederiksen, som beskrev situasjonen som uakseptabel og advarte om at det vanskeligste fortsatt gjenstår.

Trumps svar: trussel og psykologisk press

Da Trump ble spurt om Nielsens uttalelser, svarte han:

«Jeg vet ikke hvem han er. Vet ingenting om ham, men det kommer til å bli et stort problem for ham», sa Trump ifølge Bloomberg.

Mens de to lederne talte i København, eskalerte Det hvite hus presset. På offisielle kontoer på Instagram og X publiserte presidentens team et manipulert bilde av Trump ved vinduet i Det ovale kontor, der utsikten var byttet ut med et kart over Grønland. Bildeteksten lød: «Følger situasjonen».

Reaksjoner på Grønland

For mange grønlendere oppleves kampanjen som mer enn politisk press. Julie Rademacher, leder for foreningen Uagut som representerer grønlendere, kalte det «psykologisk krigføring» overfor NRK.

«Det er en hard tid å være grønlender», sa hun.

Hva står på spill

Trumps interesse er først og fremst sikkerhetspolitisk. USA hevder de trenger Grønland for å demme opp mot russisk og kinesisk militær aktivitet i Arktis. Øya har også betydelige mineralressurser, og smeltende is har økt stormaktenes interesse.

Grønland har 57.000 innbyggere og er en del av Kongeriket Danmark med kong Frederik 10. som statsoverhode. Øya har egen statsminister, regjering og parlament med ansvar for hjemmestyret, mens utenriks- og forsvarspolitikken styres av den danske regjeringen.

Opinionsbildet

• 85 prosent av grønlendere er imot å bli en del av USA.
• 6 prosent ønsker å forlate riksfellesskapet med Danmark til fordel for USA.

Diplomati på høygir

Onsdag skal Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt møte USAs utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance i Det hvite hus. Møtet skjer på et svært spent tidspunkt i forholdet mellom de to allierte.

Rammeverk og nordisk støtte

Skulle USA annektere Grønland, beskrives det som et angrep på en alliert og i strid med Atlanterhavspakten og folkeretten. Flere land, deriblant Norge, har uttrykt støtte til Danmarks og Grønlands suverenitet.

Statsminister Jonas Gahr Støre på X: «Det er opp til Danmark og Grønland, og kun dem, å bestemme beslutninger i saker som omhandler Danmark og Grønland».

Sveriges statsminister Ulf Kristersson bekreftet at de nordiske landene står bak Danmark og Grønland.

Hovedpunkter

• Klar avvisning: København sier nei til amerikansk kontroll over Grønland.
• Trumps trussel: «Blir et stort problem for ham», om Grønlands statsminister.
• Sosiale medier: Det hvite hus publiserte manipulert bilde – «Følger situasjonen».
• Sikkerhet og ressurser: Pituffik-basen, Arktis og mineraler i fokus.
• Folkemeningen: 85 % imot å bli en del av USA.

Konfliktlinjene er trukket skarpt opp: Danmark og Grønland står samlet, mens USA varsler hardt politisk trykk. Neste steg avgjøres i Det hvite hus onsdag, der samtalene kan definere kursen i den mest betente arktiske saken på mange år.