USA vurderer maktbruk for å ta kontroll over Grønland. Det har utløst en sjelden, samlet europeisk reaksjon der Norge, Norden og flere EU-land stiller seg bak Danmark og folkeretten. Situasjonen beskrives som den mest alvorlige utenrikspolitiske krisen siden andre verdenskrig.

Norge og Norden: klar støtte til Danmark

Norge har gjort det klart at landet står skulder ved skulder med Danmark. Statsminister Jonas Gahr Støre understreker at Grønland er en del av Kongeriket Danmark og at Norge støtter Danmark fullt ut.

«Grønland er en del av Kongeriket Danmark.»

«Vi står ikke bare opp for Danmark, vi står opp for prinsippet som gjør at man kan slå fast at Grønland er en del av Danmark, nemlig statssuverenitetsprinsippet, grunnplanken i folkeretten.»

De nordiske utenriksministrene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige kom med en felles uttalelse. De støtter økt NATO-tilstedeværelse og årvåkenhet i regionen, og bekrefter at de har økt investeringene i arktisk sikkerhet betydelig. Landene er klare til å gjøre enda mer i tett samråd med USA og andre NATO-allierte.

Europeisk front og NATO-dimensjonen

Syv europeiske ledere har i en felles uttalelse understreket sin støtte til Grønland og Danmarks suverenitet. Den 7. januar kom det en samlet erklæring fra europeiske NATO-stater som avviser Trumps ambisjoner.

«Det er for Danmark og Grønland, og bare dem, å bestemme i saker som angår Danmark og Grønland.»

Tidslinje: Slik eskalerte krisen

1. 3. januar: USA gjennomfører en massiv militær spesialoperasjon mot Venezuela. Operasjonen involverer 150 fly fra 20 forskjellige baser og resulterer i arrestasjonen av president Nicolás Maduro.
2. 5. januar 2026: President Donald Trump bekrefter fra Air Force One at USA trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet. Det hvite hus bekrefter at administrasjonen vurderer «en rekke alternativer» for å ta kontroll over øya, inkludert bruk av militærmakt.
3. 7. januar: Europeiske NATO-stater kommer med en samlet erklæring som avviser Trumps Grønland-ambisjoner og slår fast at beslutninger om Grønland tilhører Danmark og Grønland.
4. Neste uke: USAs utenriksminister Marco Rubio skal møte danske myndigheter for å diskutere Grønland.

Venezuela-operasjonen og folkeretten

Eksperter ved Brookings Institution og andre analytikere mener Venezuela-aksjonen også strider mot folkeretten. De peker på brudd på statslederes immunitet og forbudet mot bruk av væpnet makt uten FN-godkjenning eller i selvforsvar.

Grønlands strategiske betydning

Grønland er sentral i arktisk sikkerhet. Den amerikanske Thule Air Base har ligget på øya siden 1951 og rommer et senter for elektronisk overvåking av raketter. Smeltende is gjør at stormakters interesse for arktiske ressurser og nye skipsleder øker.

Hva mener grønlenderne?

Motstanden på Grønland er tydelig. 85 prosent av grønlenderne er imot å bli en del av USA. Kun 6 prosent ønsker å forlate det danske riksfellesskapet til fordel for USA.

Uro i Midtøsten

Ifølge kilder sitert av NRK har krisen skapt uro blant autoritære ledere i Midtøsten. Flere regionale ledere som har investert i gode forhold til USA og Trump, frykter at USA «har kastet spillereglene på havet». Særlig Iran trekkes fram som nervøst, gitt Trumps gjentatte trusler og Israels ønske om regimeskifte i landet.

Hva sier Trump og Det hvite hus?

Trump har sagt at USA trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet. Det hvite hus bekrefter at det vurderes «en rekke alternativer» for å ta kontroll over øya, også bruk av militærmakt.

Veien videre: USAs utenriksminister Marco Rubio møter danske myndigheter neste uke for å diskutere Grønland. Om dette markerer en nedtrapping av retorikken, eller om krisen vil eskalere, gjenstår å se. Danske eksperter omtaler situasjonen som landets mest alvorlige utenrikspolitiske krise siden andre verdenskrig.

Kilder: NRK, Adressa, CNBC, Brookings Institution, Foreign Policy, Democracy Now, Al Jazeera, Middle East Eye, The Washington Post.