Spenningen mellom USA og Danmark tiltar etter at president Donald Trump på nytt har truet med å annektere Grønland. Statsminister Mette Frederiksen ber ham stoppe presset mot en nær alliert. Grønlands ledelse svarer at øyas fremtid må avgjøres i tråd med folkeretten.

Trumps budskap og begrunnelse

Trump gjentok kravene overfor pressen og begrunnet dem med USAs sikkerhet og øyas strategiske betydning.

«Vi trenger Grønland fra et nasjonalt sikkerhetsperspektiv. Det er så strategisk viktig akkurat nå, Grønland er dekket av russiske og kinesiske skip overalt.»

Han har tidligere nektet å utelukke bruk av militær makt for å sikre amerikansk kontroll over øya.

Skjerpet etter Venezuela-operasjonen

Uttalelsene kommer i kjølvannet av USAs store militæroperasjon mot Venezuela i helgen, der president Nicolás Maduro og hans kone ble pågrepet og fraktet til New York. Trump har sagt at USA vil «styre» Venezuela, og at amerikanske oljeselskaper vil «begynne å tjene penger for landet».

«USA vil styre Venezuela … og amerikanske oljeselskaper vil begynne å tjene penger for landet.»

Dette har forsterket frykten for at USA kan vurdere maktbruk også mot Grønland.

Dansk og grønlandsk respons

Danmarks statsminister svarer skarpt på truslene og minner om alliansen i NATO.

«USA har ingen rett til å annektere noen av de tre nasjonene i det danske riket.»

Frederiksen understreket at Danmark – og dermed Grønland – er NATO-medlem og dekket av alliansens sikkerhetsgaranti.

Grønlands statsminister Jens Frederik Nielsen avviser presset:

«Det holder nå. Ikke mer press. Ikke mer insinuasjoner. Ikke mer fantasier om annektering.»

Han la til at Grønland er åpen for dialog og diskusjoner, men at dette må skje gjennom de riktige kanalene og med respekt for folkeretten.

Symbolpolitikk og utnevnelser

Situasjonen tilspisset seg da Katie Miller, kona til Trumps nestsjef Stephen Miller, delte et bilde av Grønland i amerikanske flaggfarger med ordet «SNART». Den danske ambassadøren i Washington svarte med en «vennlig påminnelse» om at landene er allierte og at Danmark forventer respekt for sin territorielle integritet.

Ytterligere kontrovers fulgte da Trump-administrasjonen i desember utnevnte Louisiana-guvernør Jeff Landry til spesialutsending for Grønland. Landry støtter åpent annektering, noe som fikk Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen til å si at han var «dypt opprørt».

Internasjonale reaksjoner

Storbritannias statsminister Keir Starmer støtter Danmarks linje:

«Grønland og kongeriket Danmark må bestemme fremtiden til Grønland, og bare Grønland og kongeriket Danmark.»

EU har også avvist at USA må kontrollere øya. En talsperson for EU-kommisjonen sa at dette «absolutt ikke» er unionens posisjon.

Hva står på spill i Arktis

Grønland har hatt omfattende selvstyre siden 1979, men forsvar og utenrikspolitikk ligger i danske hender. Øya har 57.000 innbyggere. Meningsmålinger viser at de fleste ønsker eventuell uavhengighet fra Danmark, men er overveldende imot å bli en del av USA.

Trump viser til øyas strategiske beliggenhet og mineralrikdom som viktige for høyteknologiske sektorer. Det finnes allerede en forsvarsavtale som gir USA tilgang til baser på øya. Samtidig har både Russland og Kina økt sin tilstedeværelse i Arktis de siste årene.

Dette vet vi nå

• Trump har gjentatt kravet om amerikansk kontroll over Grønland og utelukker ikke militær makt.
• Danmark sier tydelig nei og krever slutt på truslene.
• Operasjonen mot Venezuela og Trumps uttalelser har økt bekymringen internasjonalt.
• Utnevnelsen av Jeff Landry og et omstridt «SNART»-bilde har skjerpet tonen.
• Storbritannia og EU støtter at Grønlands fremtid avgjøres av Grønland og kongeriket Danmark.

Hovedpoenget: Konflikten setter alliansen mellom USA og Danmark på prøve og tvinger frem et grunnleggende spørsmål om suverenitet og folkerett. For Grønlands befolkning handler striden om noe mer enn geopolitikk: retten til selv å bestemme sin fremtid.