USA vurderer militær maktbruk for å ta kontroll over Grønland, et selvstyrt dansk territorium. Det hvite hus bekrefter at dette er på bordet – og København svarer at en slik handling kan velte hele etterkrigsordenen. Krisen beskrives som den dypeste i NATOs 75-årige historie.

Hva har skjedd

Pressetalsperson Karoline Leavitt sier at president Trump vurderer «en rekke alternativer» for å erverve Grønland, inkludert militær styrke. Trump har gjentatte ganger framholdt øya som en nasjonal sikkerhetsprioritet for å avskrekke russiske og kinesiske aktiviteter i Arktis.

«Hvis USA bestemmer seg for militært å angripe et annet NATO-land, da stopper alt – det inkluderer NATO og dermed etterkrigssikkerhet.» – Danmarks statsminister Mette Frederiksen

Sju europeiske ledere – deriblant Emmanuel Macron, Friedrich Merz og Keir Starmer – har i en felles uttalelse slått fast at Grønland «tilhører sitt folk» og at «det er opp til Danmark og Grønland, og kun dem, å bestemme i saker som angår Danmark og Grønland.»

USAs utenriksminister Marco Rubio planlegger å møte danske tjenestemenn neste uke for å diskutere Grønland.

Hvorfor dette ryster NATO

Artikkel 5 i Nord-Atlanterhavstraktaten fastslår at et væpnet angrep mot ett NATO-medlem er et angrep mot alle. Bestemmelsen har bare blitt påberopt én gang – etter 11. september 2001.

En konflikt mellom to medlemsland vil i praksis skape en fastlåst situasjon, fordi alliansen ikke kan enes om å gå til krig mot seg selv.

Historien: Når NATO har vært nær intern konflikt

• Torskekrigene (1958–1976): Storbritannia og Island barket sammen om fiskerettigheter. Det kom til ramming av skip og dype diplomatiske brudd. NATO og USA presset til slutt britene til å gi etter, av frykt for å miste Keflavik-flybasen, vital for overvåking av sovjetiske ubåter.
• Kypros-krisen (1974): Tyrkia invaderte Kypros etter et gresk-støttet kupp. Dette brakte Hellas og Tyrkia på randen av krig. Hellas trakk seg fra NATOs militære struktur i perioden 1974–1980.
• Kveitefeiden (1995): Canada og Spania sto nær sjømilitær konfrontasjon etter strid om fiskerestriksjoner. Canadisk kystvakt avfyrte varselskudd og arresterte mannskap; Spania sendte marinefartøy. Krisen endte med EU-megling.
• Suez-krisen (1956): Frankrike og Storbritannia inngikk en hemmelig allianse med Israel for å invadere Egypt, i strid med USAs linje, og utløste en alvorlig alliansekrise.
• Vietnamkrigen: USA anså konflikten som avgjørende i den kalde krigen; sentrale europeiske allierte – blant dem Frankrike og Storbritannia – avviste direkte militær deltakelse. Frankrike forlot NATOs militære kommandostruktur i 1966 og kom ikke tilbake før i 2009.
• Irak-krigen (2003): NATO støttet FN-resolusjon 1441, men Frankrike, Tyskland og Belgia avviste at den autoriserte umiddelbar maktbruk. Invasjonen ble gjennomført av en «Koalisjon av villige», ikke av NATO.

Ekspertenes vurdering

Eksperter som Al Jazeera og CNBC har snakket med, mener at et amerikansk forsøk på å ta Grønland med makt sannsynligvis ville vært «uten motstand». Samtidig understrekes det at et slikt trekk kan markere slutten på NATO.

«Det som skjer med Grønland nå, er en test på NATOs enhet og fremtid.»

Veien videre

Rubios møte med danske tjenestemenn neste uke blir et kritisk punkt. Lykkes diplomatiet, kan krisen dempes. Om det feiler, står den 75 år gamle forsvarsalliansen overfor sin eksistensielle krise.

Kilder: Al Jazeera, CNBC, The Washington Post, Euronews, Chatham House