Det Hvite Hus åpner for bruk av militærmakt for å ta kontroll over Grønland. Utspillet utløser sterke reaksjoner i Europa og fra Danmark – og omtales som den mest alvorlige trusselen mot NATO på flere tiår. Spørsmålet om Grønland har dermed blitt et globalt sikkerhetspolitisk brennpunkt.

Det Hvite Hus: Militærmakt «alltid et alternativ»

I en uttalelse tirsdag 7. januar bekreftet Det Hvite Hus at president Donald Trump ser en overtakelse av Grønland som en nasjonal sikkerhetsprioritet, nødvendig for å «avskrekke våre motstandere i Arktis-regionen».

«Å bruke den amerikanske militærmakten er alltid et alternativ som står til rådighet for øverstkommanderende.»

Presidentens team drøfter flere veier for å nå målet. Ifølge Wall Street Journal har utenriksminister Marco Rubio samtidig sagt til amerikanske lovgivere at de siste truslene ikke varsler en forestående invasjon, og at målet er å kjøpe øya fra Danmark.

Bakgrunn: Fra 2019 til Venezuela-operasjonen

Trumps interesse for Grønland ble først luftet i 2019. Den har siden eskalert etter USAs militæroperasjon i Venezuela som resulterte i pågripelsen av president Nicolás Maduro. Trump har hevdet at «amerikansk dominans i den vestlige halvkule aldri vil bli stilt spørsmål ved igjen», og har trappet opp presset mot både Colombia og Cuba.

USAs begrunnelser – og Grønlands nei

Trump argumenterer med at kontroll over Grønland er vital for USAs sikkerhet. Han hevder øya «er dekket av russiske og kinesiske skip», og at Danmark mangler kapasitet til å beskytte den. Grønland har på sin side gjentatte ganger gjort det klart at de ikke ønsker å bli en del av USA.

Øyas beliggenhet mellom Europa og Nord-Amerika gjør den til et kritisk punkt for USAs ballistiske missilforsvar. Samtidig peker Washington på mineralressurser som kan bidra til å redusere avhengigheten av kinesisk eksport.

Europa og Norden svarer samlet

Danmarks statsminister Mette Frederiksen advarer skarpt:

«Hvis USA bestemmer seg for militært å angripe et annet NATO-land, da stopper alt. Det inkluderer NATO og derfor etterkrigssikkerhet.»

Hun ber Washington slutte å «true sin historiske allierte», og kaller amerikanske krav på Grønland «absurde».

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen er like tydelig:

«Nok nå. Ikke mer press. Ingen flere fantasier om annektering.»

Nielsen har bedt om et haste-møte med USAs utenriksminister Marco Rubio, sammen med Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.

Lederne for Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania og Storbritannia støttet Frederiksen i en felles uttalelse: Grønland «tilhører sitt folk», og «det er opp til Danmark og Grønland, og kun dem, å avgjøre spørsmål som gjelder Danmark og Grønland».

De nordiske utenriksministrene fra Finland, Island, Norge, Sverige og Danmark understreker også Grønlands rett til å bestemme over egne anliggender. De peker på økte investeringer i arktisk sikkerhet og tilbyr å gjøre mer i samråd med USA og andre NATO-allierte.

Polens statsminister Donald Tusk advarer:

«Ingen medlem bør angripe eller true et annet medlem av NATO. Ellers mister NATO sin betydning.»

Canadas statsminister Mark Carney uttrykker støtte og annonserer at generalguvernør Mary Simon og utenriksminister Anita Anand vil besøke Grønland tidlig neste måned.

Hard retorikk i Washington – og motstand i Kongressen

Det Hvite Hus’ visestabssjef Stephen Miller avviser bekymringer om dansk suverenitet:

«Du kan snakke så mye du vil om internasjonale høfligheter og alt det andre. Men vi lever i en verden, den virkelige verden, som styres av styrke, som styres av makt, som styres av kraft.»

I Kongressen tar flere, også republikanske, avstand fra truslene. Demokrat Jeanne Shaheen og republikaner Thom Tillis, ko-ledere for Senatets NATO-observatørgruppe, sier:

«Når Danmark og Grønland gjør det klart at Grønland ikke er til salgs, må USA respektere sine traktatforpliktelser og respektere Kongeriket Danmarks suverenitet og territorielle integritet.»

NATO på prøve – Arktis i geopolitisk kryss

Situasjonen beskrives som en potensiell eksistensiell krise for NATO, som siden 1949 har bygget på prinsippet om kollektivt forsvar. Et amerikansk militært angrep på Danmark ville undergrave alliansens troverdighet og trolig føre til sammenbrudd.

Krisen forsterker samtidig rivaliseringen i Arktis, der både Russland og Kina har økt sin tilstedeværelse. Klimaendringer gjør regionen mer tilgjengelig, med nye skipingsruter og utvinning av ressurser. For Europa og NATO fordyper Trumps trusler bekymringen for USAs pålitelighet som sikkerhetsgarantist – særlig mens kontinentet fortsatt står overfor Russland som sikkerhetstrussel.

Veien videre: Diplomatiske kontakter intensiveres, med varslede møter og besøk. Europas og Nordens linje er klar: Suverenitet over Grønland avgjøres av Danmark og Grønland – og av dem alene.

Kilder: Al Jazeera, NPR, Euronews, Fortune, NBC News, Chatham House