Ap-nestleder Tonje Brenna varsler et tydeligere og strengere spor i innvandringspolitikken. Hun vil bort fra en moralsk debatt og over til løsninger som virker i hverdagen. Familiegjenforening pekes ut som området der innstramminger kan komme først.

Ifølge NRK ønsker Arbeiderpartiet en mer praktisk tilnærming, med tydeligere krav i integreringen og bedre kontroll.

Fra moraldebatt til praktiske grep

Brenna mener diskusjonen om innvandring har stått fast i moralske spørsmål, og at politikere må løse konkrete utfordringer – særlig i skolen og arbeidslivet.

«Folk er bekymret for om barna lærer godt nok norsk på skolen når for mange ikke snakker språket. Disse problemene må vi politikere løse»

Hun understreker at Ap vil legge seg på en tydeligere og strengere linje i innvandringspolitikken, ifølge NRK.

Familiegjenforening i søkelyset

Siden 2010 har 180 000 personer kommet til Norge gjennom familiegjenforening, viser tall UDI har gitt til NRK. Dette er den største innvandringskanalen ved siden av arbeidsinnvandring fra EØS-land.

Ifølge Bergens Tidende varsler Brenna innstramminger i regelverket for familiegjenforening.

«Innvandringen må være bærekraftig. Særlig når det gjelder familiegjenforening må vi se på innstramminger»

Lærdom fra Danmark

I september 2024 besøkte Brenna Danmark for å lære om deres innvandringspolitikk. Overfor Aftenposten trakk hun frem det danske returprogrammet for avviste asylsøkere som særlig effektivt.

«De har et veldig effektivt program for retur»

Danmark har ført en av Europas strengeste innvandringspolitikker de siste årene. Ap-nestlederen vil se hva Norge kan lære av den danske tilnærmingen.

Sekundærflytting og integrering

Et vedvarende problem er sekundærflytting – at flyktninger flytter fra kommunen de først ble bosatt i. Kommuner får statlig støtte for å bosette, men etter fem år kan flyktninger fritt flytte. Flere ordførere peker på at mange forlater distriktskommuner med jobber for større byer på Østlandet, der noen ender på trygd.

En Fafo-rapport fra 2025 slår fast at sekundærflytting fortsatt er betydelig. Ifølge SSBs monitor for sekundærflytting bodde 73 prosent av flyktninger bosatt i 2005 fortsatt i opprinnelig kommune fem år senere – altså flyttet over en fjerdedel.

«Vi har ikke etnisk lovgivning i Norge. Har du opphold og kanskje statsborgerskap, kan man ikke nektes å flytte»

Brenna mener likevel Arbeiderpartiet må være kreativt for å finne løsninger.

Politisk forankring – og konflikt

Engasjementet internt i Ap er stort, ifølge Brenna. I partiprogrammet vedtatt høsten 2024 heter det at partiet vil ha en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk.

Oppvokst på Holmlia sier Brenna at hun har nær kjennskap til konsekvensene av dårlig integrering.

«Det er farlig hvis den politiske debatten er frakoblet de ekte problemene folk opplever»

Uenigheten med Frp er tydelig. I februar 2025, som arbeids- og inkluderingsminister, fikk Brenna kritikk fra Frp-leder Sylvi Listhaug, som ifølge Nettavisen kalte Ap-politikken naiv og mente den ville sende flere innvandrere på Nav. Brenna svarte at Ap tvert imot vil få flere innvandrere i jobb.

Hva skjer videre? Brenna signaliserer innstramminger, særlig på familiegjenforening, og ønsker å hente erfaringer fra Danmark. Debatten vil fortsette når konkrete forslag legges frem – med integrering, bosetting og arbeidsdeltakelse som målestokk.

Kilder: Nettavisen, Aftenposten, NRK, Bergens Tidende, Fafo-rapport 2025:14 om sekundærflytting, SSB statistikk over flyktninger, IMDi, UDI.