Belgia blokkerer EUs bruk av frosne russiske midler til Ukraina

Belgia har satt foten ned for EUs plan om å bruke frosne russiske aktiva i finansieringen av Ukrainas krig og økonomi. Minst 197 milliarder euro står hos Euroclear i Brussel, og statsminister Bart De Wever advarer mot alvorlige juridiske og økonomiske risikoer. Tidsløpet er stramt: EU-lederne møtes 18. desember, mens Ukraina kan gå tom for midler i april.

Kjernen i striden

EU-kommisjonen vil bruke de frosne midlene som sikkerhet for en lånepakke til Ukraina på mellom 90 og 165 milliarder euro. Tanken er at Ukraina bare skal betale tilbake dersom Russland betaler krigsreparasjoner.

Planen er «fundamentalt feil», mener Belgias statsminister Bart De Wever, som varsler betydelige juridiske og økonomiske risikoer for landet.

Nøkkeltall:

Frosne russiske midler hos Euroclear i Brussel: minst 197 mrd. euro
Foreslått lånepakke til Ukraina: 90–165 mrd. euro
EU-toppmøte: 18. desember
Ukraina kan mangle midler: april

Belgia bærer hovedbyrden

Belgias sentrale rolle skyldes at Euroclear i Brussel oppbevarer den største delen av de sanksjonerte russiske midlene i EU. Regjeringen og Euroclear krever derfor garantier fra andre medlemsland før de sier ja.

Belgia er spesielt bekymret for at landet kan bli holdt ansvarlig og måtte betale tilbake aktivaene dersom en fredsavtale med Russland fører til at sanksjonene oppheves. Kravet er at risikoen deles av alle EU-land – ikke bare Brussel.

Sikkerhetspress og trusler

Belgia frykter at beslaglegging kan bli oppfattet av Moskva som en krigshandling. Den russiske viselederen for sikkerhetsrådet, Dmitry Medvedev, har allerede hevet tonen.

Dette kan være «casus belli» – en grunn til krig – med «alle relevante konsekvenser for Brussel og deres allierte».

Samtidig peker eksperter på at Russland har mange virkemidler under terskelen for åpen konflikt. Robert Kremzner ved New Lines Institute viser til såkalt gråsonekrigføring, blant annet:

cyberangrep
valginngripen
GPS-spoofing
kutt av undersjøiske kabler
økt brannstiftelse og attentatforsøk

Intens mekling – foreløpig resultatløs

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har møtt De Wever for å vinne belgisk støtte. Forsøkene har så langt ikke lyktes.

Garantier og motgarantier

EU-kommisjonen hevder å ha innført sikkerhetstiltak for å skjerme medlemsland og finansinstitusjoner mot russiske gjengjeldelser. Belgia mener at disse ikke er tilstrekkelige og holder derfor igjen.

Hva er artikkel 122?
EUs bestemmelse om nødsmyndighet som kan gjøre det mulig å gå videre på flertallsbasis uten enstemmighet dersom Belgia fortsetter å blokkere.

Veien videre

EU-lederne skal ta en endelig beslutning 18. desember. Dersom Belgia står på sitt, kan von der Leyen bruke artikkel 122 for å omgå kravet om enstemmighet. Det vil være et uvanlig og kontroversielt grep som kan skape presedens for fremtidige beslutninger.

Samtidig nærmer tidsfristen seg: Ukraina er ventet å gå tom for midler til krigføringen i april.

Striden viser hvor dypt uenige EU-landene er om hvordan Ukraina bør støttes økonomisk, og hvilke juridiske, økonomiske og sikkerhetsmessige hensyn som må veies. For Belgia står mye på spill – landet huser hoveddelen av de frosne aktivaene og er dermed mest utsatt for konsekvensene.

Kilder: Fox News, NPR, Al Jazeera, Bloomberg, The Moscow Times, VRT NWS, Euromaidan Press, Brussels Signal

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.