Nye funn: Melkeveien kan ha flere opphav, ikke bare én historie - nyhetsblikk
annonse

Nye funn: Melkeveien kan ha flere opphav, ikke bare én historie

En ny studie utfordrer fortellingen om hvordan Melkeveien ble til. Forskere finner at galaksens kjemiske fingeravtrykk kan oppstå på flere måter – ikke bare én. Dermed skyves en populær forklaring til side.

Kjernen i funnet

Publisert i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society presenterer studien et oppgjør med tanken om at Melkeveiens kjemiske struktur følger en enkelt utviklingsbane. I stedet peker resultatene på at samme mønster kan oppstå gjennom ulike hendelser og prosesser.

Fakta: Kjemisk bimodalitet
Stjerner nær Solen faller i to grupper etter forholdet mellom jern og magnesium. Dette doble mønsteret har lenge forvirret astronomer.

Slik ble det undersøkt

Forskerteamet, ledet av Matthew Orkney ved Institute of Cosmos Sciences, Universitetet i Barcelona (ICCUB) og Institut d'Estudis Espacials de Catalunya (IEEC), brukte Auriga-simuleringene for å etterligne fødselen og utviklingen av Melkeveis-lignende galakser i et virtuelt univers.

Fakta: Auriga-simuleringene
Avanserte datamodeller som gjenskaper dannelsen av galakser som ligner Melkeveien. I denne studien ble 30 simulerte galakser analysert.

Ved å studere 30 slike galakser fant forskerne flere veier til det samme kjemiske signaturen vi observerer i Melkeveien.

Flere mekanismer – samme mønster

Studien viser at den kjemiske delingen kan dannes gjennom ulike forløp:

  • Intensive sykluser med stjernefødsler, avløst av roligere perioder
  • Variasjoner i gassstrømmer som strømmer inn i galaksen fra omgivelsene
  • Tilførsel av metallfattig materiale fra det circumgalaktiske mediet (CGM)

Dette utfordrer idéen om at en kollisjon med dverggalaksen Gaia-Sausage-Enceladus (GSE) alene forklarer mønsteret.

Fakta: GSE
En mindre galakse som kolliderte med Melkeveien. Studien finner at kollisjonen påvirket Melkeveien, men er ikke nødvendig for å skape den kjemiske delingen.

Hva forskerne faktisk fant

Forskerne konkluderer med at metallfattig gass fra CGM spiller en sentral rolle i å skape den andre grenen av stjerner. Samtidig er den eksakte formen på de to kjemiske sekvensene tett knyttet til galaksens egen historikk for stjernefødsler.

«Denne studien viser at Melkeveiens kjemiske struktur ikke er en universell mal. Galakser kan følge forskjellige veier for å nå lignende utfall, og denne mangfolden er nøkkelen til å forstå galakseutvikling», sier hovedforfatter Matthew Orkney.

Ikke alle galakser er like

Interessant nok er det ikke identifisert noen tilsvarende kjemisk bimodalitet i Andromedagalaksen, vår nærmeste store nabo. Det understreker at hver galakse kan ha sin unike utviklingsvei.

Studien predikerer at andre galakser vil vise et mangfold av kjemiske sekvenser: «Dette vil snart bli undersøkt i en æra med 30-meters teleskoper hvor slike studier i eksterne galakser vil bli rutine. Disse vil også hjelpe oss å ytterligere raffinere den fysiske evolusjonære banen til vår egen Melkevei», sier Dr. Chervin Laporte (ICCUB-IEEC, CNRS-Observatoire de Paris, Kavli IPMU).

Veien videre

Kommende observasjoner fra James Webb-romteleskopet og oppdragene PLATO og Chronos skal teste disse prediksjonene og forbedre modellene for galakseutvikling.


Konklusjon: Melkeveiens kjemi ser ikke ut til å følge én oppskrift. Med flere mulige mekanismer i spill og nye observasjoner på vei, ligger det an til et mer nyansert bilde av hvordan galakser dannes og utvikler seg. Kilder: ScienceDaily, Royal Astronomical Society, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

annonse

Kommentarer

0 kommentarer

Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.

Laster kommentarer...
Du mottar allerede pushvarsler

Instillinger for pushvarsler

✓ Du vil ikke motta flere varsler.

Ønsker du å motta push varsler om nye artikler på nyhetsblikk.no?

Få beskjed når vi publiserer nye artikler som kan interessere deg.