USA har beslaglagt et nytt fartøy i internasjonale farvann utenfor Venezuelas kyst. Det er det andre skipsbeslaget denne måneden, og det første etter at president Donald Trump tirsdag beordret en «total og fullstendig blokkade» av sanksjonerte oljetankere til og fra Venezuela. Amerikanske myndigheter bekrefter hendelsen lørdag 20. desember.

Hva skjedde nå?

Ifølge amerikanske myndigheter ble fartøyet stanset i farvann utenfor Venezuela i en operasjon ledet av den amerikanske kystvakten. Flere kilder beskriver inngrepet som en markant opptrapping av USAs militære press mot regimet i Caracas.

• Operasjonen ledes av den amerikanske Kystvakten.
• Spesialiserte taktiske team benyttes for å entre fartøyene.
• Flere kilder omtaler dette som en opptrapping mot president Nicolás Maduro.

Bakgrunn: blokkade og militær oppbygging

Tirsdag erklærte president Donald Trump en «total og fullstendig blokkade» av sanksjonerte oljetankere som går inn og ut av Venezuela. I ukene før og etter har USA bygget opp en betydelig militær tilstedeværelse i Karibia, inkludert krigsskip og militærfly.

«Venezuela er fullstendig omringet av den største armadaen som noensinne er samlet i Sør-Amerikas historie.»

Slik beskrev Trump situasjonen i en uttalelse på sosiale medier.

Tidligere beslag: Skipper og «spøkelseflåten»

Det første beslaget denne måneden fant sted 10. desember. Da tok USA kontroll over oljetankeren Skipper, som var sanksjonert på grunn av bånd til Iran. Skipet fraktet venezuelansk råolje og var på vei til Cuba med endelig destinasjon i Asia.

• Dato: 10. desember
• Skip: Skipper
• Begrunnelse: Sanksjonert grunnet bånd til Iran
• Last og rute: Venezuerlansk råolje; på vei til Cuba; endelig destinasjon Asia
• USAs beskrivelse: Del av Venezuelas «spøkelseflåte» – skip som forsøker å skjule opphav for å omgå sanksjoner

Anklager og motanklager

Trump-administrasjonen anklager Nicolás Maduro for å lede en terrororganisasjon kalt Cartel de los Soles. USA hevder også at regimet bruker «stjålet» olje til å finansiere narkotikahandel, menneskehandel, drap og kidnappinger. I tillegg har Trump gitt ordre om dødelige luftangrep mot påståtte venezuelanske narkotikasmuglerbåter. Operasjonene har ifølge rapporter kostet rundt 100 personer livet.

USA har ikke fremlagt offentlig bevis for at de angrepne fartøyene fraktet narkotika. Det amerikanske militæret har samtidig kommet under økende gransking fra Kongressen.

Venezuelas myndigheter fordømmer beslagene. President Maduro hevder at USA «kidnappet mannskapet» og «stjal» skipet Skipper.

«Et akt av internasjonal piratvirksomhet» og «krigshissende trusler».

Slik omtaler den venezuelanske regjeringen beslagene og blokkadeordren i en offisiell uttalelse.

Økonomisk effekt og risiko for eskalering

Venezuela har verdens største påviste oljereserver og er svært avhengig av oljeinntekter for å finansiere offentlige utgifter. Blokkaden har allerede konkret effekt:

• Ifølge Reuters velger lastede oljetankere å bli i venezuelanske farvann for å unngå beslag.
• Landets oljeeksport har falt kraftig siden det første beslaget 10. desember.

Den fysiske stoppingen av skip i internasjonale farvann markerer et brudd med tidligere tiltak, som primært besto av økonomiske sanksjoner. Med den omfattende militære tilstedeværelsen og gjentatte beslag, peker utviklingen mot mulig ytterligere eskalering.

Internasjonal respons

Det internasjonale samfunnet følger situasjonen tett. Venezuelas tradisjonelle allierte Russland og Kina har så langt vist få tegn til åpen støtte til Maduro i denne konflikten. Eksperter påpeker historiske paralleller til tidligere amerikanske operasjoner i regionen, men understreker også vesentlige forskjeller.

BBC har kontaktet Det Hvite Hus for kommentar, uten å ha fått svar.

Hovedpoenget: USA har tatt et nytt skip utenfor Venezuela og skjerper håndhevingen etter Trumps blokkadeordre. Samtidig faller Venezuelas oljeeksport, og med flere beslag og tung militær tilstedeværelse øker presset – og risikoen for videre konfrontasjon.