USA innfører innreiseforbud mot fem sentrale europeiske aktører bak EUs digitale reguleringer og kampen mot netthat. Washington sier det handler om ytringsfrihet og suverenitet. Europeiske ledere svarer med kraftige fordømmelser.

Hva skjedde – og hvem er rammet

Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio kunngjorde tirsdag 23. desember 2025 at fem europeiske personer nektes innreise til USA. Dette beskrives som uten sidestykke i moderne transatlantiske relasjoner.

• Thierry Breton – tidligere EU-kommissær og hovedarkitekt bak EUs Digital Services Act (DSA)
• Imran Ahmed – Center for Countering Digital Hate
• Clare Melford – Global Disinformation Index
• Anna-Lena von Hodenberg – HateAid (Tyskland)
• Josephine Ballon – HateAid (Tyskland)

Begrunnelsen fra Washington

Rubio anklager de fem for å ha «organisert innsats for å tvinge amerikanske plattformer til å sensurere synspunkter de er uenige i». Trump-administrasjonen rammer inn beslutningen som et forsvar av ytringsfrihet og amerikansk suverenitet.

«Disse radikale aktivistene og våpniserte NGOene har fremmet sensurnedslagninger fra fremmede stater — i hvert tilfelle rettet mot amerikanske stemmer og amerikanske selskaper.»

Rubio advarte også om at USA er «klar og villig til å utvide denne listen» med mindre europeiske myndigheter snur.

Brå motreaksjoner i Europa

Reaksjonene fra europeiske ledere kom raskt og hardt.

Frankrikes president Emmanuel Macron kalte visumforbudene «tvangshandlinger rettet mot å undergrave Europas digitale suverenitet».

Thierry Breton sammenlignet situasjonen med McCarthy-æraens heksejakt, og sa ironisk at «sensur ikke er der dere tror den er».

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreket at «ytringsfrihet er grunnlaget for vårt sterke og livlige europeiske demokrati», og at EU vil beskytte det.

Kommisjonen opplyste at de «sterkt» fordømmer beslutningen og vil søke avklaringer fra amerikanske myndigheter.

Et uvanlig diplomatisk skritt

Jacob Funk Kirkegaard fra Bruegel sier han ikke kan huske noen historisk presedens for at USA innfører visumforbud mot en tidligere europeisk tjenestemann som gjengjeldelse for politiske beslutninger tatt i sin tjeneste. Tidligere amerikansk ambassadør til Polen, Daniel Fried, bekrefter at dette er ekstraordinært.

Stridens kjerne: EUs DSA mot amerikanske plattformer

Kjernen i konflikten er hvem som setter spillereglene for ytring på nettet. DSA krever at store teknologiplattformer – de fleste amerikanske – modererer innhold og begrenser konkurransebegrensende atferd. Brudd kan straffes med bøter på opptil 6 prosent av global årlig omsetning.

Elon Musk feiret den amerikanske beslutningen med ordene «This is so great» på X. Hans løfter om mindre moderering har gjentatte ganger kollidert med europeiske krav om ansvarlighet.

NGO-ene: «Vi gir oss ikke»

Hodenberg og Ballon fra HateAid sier de ikke er overrasket, og kaller tiltaket «en undertrykkelseshandling fra en regjering som i økende grad ser bort fra rettsstaten». De lover å fortsette arbeidet «med all vår styrke — nå mer enn noensinne».

Større bilde: Sprik i «Vesten»

Visumforbudene markerer en ny fase i konflikten mellom USA og Europa om teknologiregulering. Tidligere franske ambassadør til USA, Gérard Araud, beskriver situasjonen dystert: «Vesten» eksisterer ikke lenger, og Europa må stå alene i forsvaret av sine interesser og verdier.

Mange europeiske observatører ser hendelsen som et signal om økende geopolitisk avstand mellom tradisjonelle allierte. Når teknologimakt, handelspolitikk og ytringsfrihet kolliderer, blir felles grunn vanskeligere å finne.

Veien videre: EU-kommisjonen vil søke avklaringer fra amerikanske myndigheter, mens Washington signaliserer at listen kan utvides. Konflikten om nettet som arena for ytring og maktbruk er nå et åpent diplomatisk slagsmål. Kilder: Business Insider, CNBC, CBC, Al Jazeera, Euronews, CNN Politics, The Hill, Fortune, Axios.