35 land samles i Paris i dag for å forhandle om sikkerhetsgarantier for Ukraina. President Emmanuel Macron leder det avgjørende møtet i den såkalte «Coalition of the Willing». Målet er et varig rammeverk for fred – med amerikansk rolle, våpenhvile og reaksjoner ved brudd på bordet.

Avtaler nærmer seg – men territoriet splitter

Ukrainas president Volodymyr Zelensky opplyste nylig at 90 prosent av en 20-punkts fredsplan med USA er avtalt, og at sikkerhetsgarantiene mellom USA og Ukraina er 100 prosent avklart.

«90 prosent av en 20-punkts fredsplan med USA er avtalt, og sikkerhetsgarantiene er 100 prosent avklart», opplyste Zelensky.

Ifølge diplomatiske kilder skal garantiene bestå av tre forsvarslag, inkludert tilstedeværelse av utenlandske styrker i Ukraina og forpliktelser som ligner NATOs artikkel 5. De siste 10 prosentene som gjenstår, handler i hovedsak om territorielle innrømmelser Kyiv blir bedt om å akseptere.

Hvem er rundt bordet?

• Vert: Frankrikes president Emmanuel Macron
• Ukraina: President Volodymyr Zelensky
• Storbritannia: Statsminister Keir Starmer
• USA: Spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner
• NATO: Generalsekretær Mark Rutte

Lederne ventes å forplikte seg til en felles visjon for våpenhvile mellom Ukraina og Russland – og til reaksjoner ved brudd på vilkårene.

USAs rolle: «Backstop» og 15-årsgarantier

Et nøkkelpunkt er en backstop – et ønske fra europeiske allierte om et amerikansk løfte om å reagere hvis Russland bryter en fremtidig fredsavtale.

Etter samtaler mellom Zelensky og Donald Trump i Florida forrige måned, opplyser Ukraina at Washington har tilbudt sikkerhetsgarantier i 15 år. Tidsrammen for implementering er fortsatt uklar.

Stormaktsuro: Venezuela og Grønland skaper spenning

Den geopolitiske rammen er skjerpet. Trumps militære aksjon i Venezuela, der amerikanske elitestyrker tok kontroll over president Nicolás Maduro, kaster lange skygger over møtet.

Trump sa at USA vil «styre» Venezuela i en uspesifisert periode, og at USA vender tilbake til forrige århundres politikk med amerikansk dominans i den vestlige halvkule.

I tillegg har Trumps gjentatte utsagn om at USA ønsker å annektere Grønland skapt uro. Danmarks statsminister Mette Frederiksen har advart om at et slikt trekk vil bety slutten på den transatlantiske alliansen. En rekke europeiske ledere, inkludert Starmer og Macron, støtter Danmark.

Situasjonen på bakken: Kulde, kraftmål og droner

Russland har intensivert angrep mot Ukrainas energisektor midt i en brutal vinter, og avviser en midlertidig våpenhvile. Moskva gjør langsomme, jevne fremskritt og er lite villig til kompromiss i målet om full kontroll over Donbas.

Ukraina slår tilbake med droner. Sist ble et oljedepot i Lipetsk-regionen i vest-Russland rammet – et tegn på at intensiteten er høy på begge sider.

Macrons mål: Hold fokus – levere garantier

For verten Macron er oppgaven å holde fokus på Ukraina og hindre at Venezuela og Grønland sporer av diskusjonene. Ambisjonen er å konkretisere sikkerhetsgarantier som gir Ukraina trygghet ved en mulig fredsavtale – og å koordinere en flernasjonal styrke for stabilitet etter en eventuell våpenhvile.

• Mål i Paris: Rammeverk for våpenhvile og klare reaksjoner ved brudd
• Garantier: Tre forsvarslag, inkl. utenlandske styrker og artikkel 5-lignende forpliktelser
• USA: Backstop-ønske og tilbud om 15-årsgarantier, men uklart tidsspenn

Etter nær tre år med fullskala krig står Europa og USA ved et kritisk veiskille. Dagens møte kan avgjøre om Ukraina får tilstrekkelige garantier til å forhandle om fred – og om Vesten evner å holde enhet i møte med nye kriser.

Kilder: BBC, Euronews, RTE, NPR, Ukrainska Pravda