Meta satser massivt på atomkraft for fremtidens AI-datasentre

Meta skrur opp ambisjonene for kunstig intelligens. Med det nye initiativet Meta Compute vil selskapet bygge datasentre i skalaen titalls gigawatt dette tiåret – og hundrevis av gigawatt over tid. Satsingen støttes av ferske atomkraftavtaler på over 6 gigawatt og to gigantprosjekter i USA.

Meta Compute: ny toppsatsing i Meta

Meta-sjef Mark Zuckerberg lanserte mandag Meta Compute, en egen enhet som rapporterer direkte til konsernledelsen. Initiativet markerer at AI-infrastruktur skal bli en avgjørende konkurransefordel for teknologigiganten.

«Hvordan vi konstruerer, investerer og samarbeider for å bygge denne infrastrukturen vil bli en strategisk fordel»

Planen er å bygge datasentre med kapasitet i titalls gigawatt dette tiåret og hundrevis av gigawatt eller mer over tid.

Kraftbehov i gigawatt-klassen

Hva er 1 gigawatt?
• Omtrent halvparten av produksjonen til Hoover-dammen.
• Tilsvarende kraften fra 2.627 Tesla Model 3-biler.
• Den berømte effekten som trengs for å drive tidsmaskinen DeLorean i «Tilbake til fremtiden».

Størrelsen illustrerer hvor krevende neste generasjons AI blir – og hvorfor strømtilgang blir et konkurransefortrinn.

Hvem leder satsingen

Santosh Janardhan, Metas infrastruktursjef og tidligere Google-leder, får ansvaret for Meta Compute sammen med Daniel Gross, som kom til Meta i fjor fra AI-oppstarten Safe Superintelligence. Duoen skal jobbe tett med Dina Powell McCormick, Metas nyutnevnte president og nestleder, som skal fokusere på partnerskap med myndigheter og statlige aktører for å bygge og finansiere infrastruktur.

Powell McCormick har bakgrunn som tidligere assisterende nasjonal sikkerhetskonsulent under president Donald Trump, og hun tilbrakte 16 år i Goldman Sachs.

Atomkraftavtaler på over 6 gigawatt

Kunngjøringen kommer bare dager etter at Meta inngikk omfattende atomkraftavtaler for å drive sine AI-datasentre. Avtalene kan totalt utgjøre mer enn 6 gigawatt – nok til å forsyne en by med rundt 5 millioner hjem.

Avtalene inkluderer kjøp av strøm fra tre eksisterende Vistra-anlegg, samt støtte til flere små reaktorer som Sam Altman-støttede Oklo og Bill Gates-støttede TerraPower planlegger å bygge i løpet av det kommende tiåret.

To hovedprosjekter under bygging

Prometheus: Et datasenteranlegg på 1 gigawatt i New Albany, Ohio, som forventes å være operativt i år.
Hyperion: Et landlig Louisiana-basert prosjekt som kan skaleres til 5 gigawatt og vil være klart om et par år.

Investerer 600 milliarder dollar innen 2028

Meta har tidligere annonsert planer om å investere 600 milliarder dollar i amerikansk infrastruktur og jobber, inkludert AI-datasentre, innen 2028. Den massive investeringen understreker teknologiselskapenes behov for datakraft i konkurransen om å utvikle de mest avanserte AI-modellene.

Derfor satser de på atomkraft

Atomkraft blir stadig mer attraktiv for teknologiselskaper som trenger store mengder ren, pålitelig energi døgnet rundt. I motsetning til sol- og vindkraft kan atomkraft levere stabil baselast uavhengig av vær og årstid – kritisk for datasentre som må kjøre kontinuerlig.

Nøkkeltall
• Titalls GW i dette tiåret, hundrevis av GW over tid.
• 6 GW i atomkraftavtaler (Vistra, Oklo, TerraPower).
• Prosjekter: Prometheus 1 GW (Ohio), Hyperion opptil 5 GW (Louisiana).
• 600 mrd. dollar i investeringer innen 2028.

Kilder: Business Insider, Axios, CNBC, The Washington Post, Tom's Hardware, The Mercury News

Bunnlinjen: Med Meta Compute tar Meta et langsiktig grep om AI-infrastrukturen – fra atomkraftavtaler til gigawatt-skalerte datasentre. Det neste blir å få Prometheus i drift, bygge ut Hyperion og fortsette kappløpet mot en AI-fremtid som krever kraft i hundregigawatt-klassen.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.