Iran opplever de største protestene på flere år. Demonstrasjonene, utløst av økonomisk kollaps, er inne i sin tolvte dag og har spredt seg til over 100 byer i alle landets 31 provinser. Menneskerettighetsgrupper rapporterer om titalls drepte, tusenvis pågrepet og en landsomfattende internettstenging.

Største protester på flere år

Store folkemengder marsjerte torsdag kveld i Tehran og andre byer. Videoer verifisert av BBC Persian viser fredelige demonstrasjoner som ikke ble oppløst av sikkerhetsstyrker.

Opprøret startet 28. desember med sinne over den økonomiske kollapsen og det kraftige fallet i den iranske valutaen, rial. Siden har demonstrasjonene spredt seg til over 100 byer og tettsteder i alle landets 31 provinser. Rialen har falt til rekordlave nivåer det siste året, mens inflasjonen har skutt i været til 40 prosent, drevet av sanksjoner, feilstyring og korrupsjon.

Slagordene og eksilreferansene

I en rekke videoer høres demonstranter rope:

«Lang leve sjahen» og «Dette er den siste kampen! Pahlavi vil vende tilbake»

Ropene viser til Reza Pahlavi, den eksilerte sønnen til Irans siste sjah. Pahlavi, som bor i Washington DC, oppfordret tidligere på dagen sine støttespillere til å ta til gatene og som «en samlet front, rope deres krav».

Drap, arrestasjoner og digitalt svart slør

Menneskerettighetsgrupper melder om en hard fremferd mot demonstranter og en nasjonal nettstans:

• Den USA-baserte HRANA rapporterer minst 34 drepte demonstranter (inkludert fem barn) og åtte drepte sikkerhetspersoner. 2.270 demonstranter er arrestert.
• Det Norge-baserte Iran Human Rights (IHR) anslår minst 45 drepte demonstranter, inkludert åtte barn.
• BBC Persian har bekreftet identiteten til 22 omkomne.

Senere torsdag kveld meldte NetBlocks om en landsomfattende internettstenging i Iran.

«Hendelsen følger en serie eskalerende digitale sensurtiltak rettet mot protester over hele landet og hindrer allmennhetens rett til å kommunisere i et kritisk øyeblikk.» — NetBlocks

Slik så det ut på bakken

Videoer fra Mashhad, landets nest største by, viste store folkemengder der flere menn klatret opp på en bro for å fjerne overvåkingskameraer. I Tehran samlet demonstranter seg langs hovedveiene. I den vestlige byen Dezful fanget opptak sikkerhetsstyrker som tilsynelatende åpnet ild mot demonstranter fra et sentralt torg.

Myndighetenes og USAs svar

Iranske statlige medier nedtonet omfanget og benektet i noen tilfeller at protester fant sted, mens de publiserte videoer av tomme gater.

USAs president Donald Trump gjentok torsdag sin trussel om militær intervensjon dersom iranske myndigheter dreper demonstranter:

«Jeg har latt dem vite at hvis de begynner å drepe folk, noe de pleier å gjøre under opptøyer – de har mange opptøyer – hvis de gjør det, kommer vi til å ramme dem veldig hardt,» sa han i et intervju med Hugh Hewitt Show.

USAs finansminister Scott Bessent uttalte samtidig at den iranske økonomien er «på randen av sammenbrudd».

Irans president Masoud Pezeshkian ba sikkerhetsstyrkene utvise «ytterste tilbakeholdenhet» i møte med fredelige protester. Landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, sa at myndighetene burde «snakke med demonstrantene», men at «opprørere må settes på plass».

Kurdisk generalstreik og historisk bakteppe

Flere kurdiske byer og tettsteder i de vestlige provinsene gjennomførte en generalstreik som svar på den dødelige undertrykkelsen. Minst 17 demonstranter er drept i disse områdene, mange av dem kurdiske eller loriske minoriteter.

Opprørsbølgen er den mest utbredte siden 2022, da dødsfallet til Mahsa Amini i politiets varetekt utløste landsomfattende protester. Den gang ble over 550 mennesker drept og 20.000 pågrepet, ifølge menneskerettighetsgrupper.

Stemmer fra Iran

Iranske kvinner som BBC har vært i kontakt med via en aktivist i Storbritannia, beskriver desperasjonen bak protestene:

«Vi lever i limbo. Jeg føler at jeg henger i luften uten verken vinger til å emigrere eller håp om å forfølge målene mine her. Livet her har blitt uutholdelig.» — kvinne i Tehran

«Drømmene mine er stjålet av det geistlige styret. De skal vite at vi fortsatt har en stemme til å rope, en neve til å slå dem i ansiktet.»

Situasjonen er høyst usikker. Protestene utfordrer et regime som allerede er økonomisk og politisk svekket, og kombinasjonen av krise, misnøye og internasjonalt press skaper stor risiko for begge sider. Om bevegelsen fremtvinger endring, eller møter samme skjebne som tidligere opprør, gjenstår å se.