Donald Trump sjokkerte Europa lørdag med trussel om nye importtollsatser mot åtte land – knyttet til støtte for hans plan om å kjøpe Grønland. EU svarer med en uvanlig samlet front, advarsler om handelskrig og forberedelser til mottiltak. De neste ukene kan avgjøre hele det transatlantiske handelsforholdet.

Hva Trump varsler

USAs tidligere president vil innføre nye tollsatser på import fra Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia.

• 1. februar: 10 % toll på import fra de åtte landene
• Fra sommeren: 25 % hvis ingen enighet om salget av Grønland
• Det er uklart om satsene kommer i tillegg til eksisterende avgifter

Trusselen er eksplisitt koblet til at europeerne må støtte Trumps plan om å kjøpe Grønland.

Samlet europeisk motreaksjon

Alle åtte land ga søndag en felles uttalelse som sterkt fordømmer trusselen. Som NATO-land advarer de om at foreslått toll «undergraver transatlantiske relasjoner og risikerer en farlig nedadgående spiral».

«Europa vil ikke la seg utpresse.» — Danmarks statsminister Mette Frederiksen

«Ingen trusler vil påvirke oss – verken i Ukraina, på Grønland eller andre steder i verden.» — Frankrikes president Emmanuel Macron

Sveriges statsminister Ulf Kristersson gjentok budskapet. EU-ambassadører holdt søndag et hastemøte for å koordinere responsen, og Brussel forbereder flere mottiltak med potensielt alvorlige konsekvenser for amerikansk handel.

Avtalen fra i fjor – og det frosne mottiltaksarsenalet

For mindre enn seks måneder siden inngikk USA og EU en handelsavtale som skulle stabilisere forholdet. Etter møter på Trumps golfbane i Skottland kom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ut med 15 % toll på alt EU selger til USA – bedre enn truede 30 %. Som del av forberedelsene utarbeidet Brussel en €93 mrd stor mottiltakspakke (£80 mrd; $108 mrd) på amerikanske varer, fra husdyr til flydeler og whisky. Denne pakken ble suspendert mens detaljene i avtalen ble utarbeidet.

Etter Trumps nye trusler er bildet endret. Den tyske EU-parlamentarikeren Manfred Weber sier at godkjenning av avtalen «ikke er mulig på dette stadiet». Dersom EU ikke ratifiserer avtalen fra i fjor eller forlenger suspensjonen, vil tollene på milliardbeløp av amerikanske varer tre i kraft 7. februar — noe som kan utløse politisk motreaksjon i USA fra selskaper som eksporterer til Europa.

EUs «handelsbazooka»: siste utvei

Britisk linje: vil unngå handelskrig

Storbritannias statsminister Sir Keir Starmer vil unngå handelskrig og har mer eller mindre utelukket umiddelbare gjengjeldelsestoll i en tale mandag. Samtidig advarte han om at Trump ikke bør bruke trusler mot allierte. London kan i stedet øke den digitale tjenesteavgiften, som i dag er 2 % og belastes teknologigiganter med salg på £500 millioner globalt og £25 millioner i Storbritannia.

Juridisk uklarhet i USA

USAs høyesterett skal avgjøre om presidenten har overskredet sin myndighet ved å innføre avgifter gjennom International Emergency Economic Powers Act. Saken omfatter også «gjengjeldelsestoll» innført i fjor, der amerikanske importører av en rekke britiske varer må betale 10 % når varene når amerikanske havner.

Hva skjer videre?

• 1. februar: USA iverksetter 10 % importtoll mot åtte europeiske land hvis ingen enighet om Grønland-planen
• 7. februar: EUs suspenderte mottiltak kan tre i kraft hvis avtalen fra i fjor ikke ratifiseres eller suspensjonen forlenges
• Fra sommeren: Tollen Trumps varsler øker til 25 % uten løsning
• ACI-sporet: Mulig, men tregt og kostbart; sikter primært på å få USA til forhandlingsbordet

Bottom line: Europa står samlet mot det de kaller økonomisk utpressing, mens Washington risikerer motreaksjoner som kan ramme amerikanske eksportører hardt. Om EU svarer med gjengjeldelsestoll, aktiverer handelsbazookaen eller holder seg til diplomati, blir avgjort de neste ukene. Kilder: BBC, CNN, Al Jazeera, The Washington Post, CBC News, Euronews, NPR, Yahoo Finance.