USA har sendt en «massiv armada» mot Iran, ledet av hangarskipet USS Abraham Lincoln. President Donald Trump advarer om at tiden renner ut for en ny atomavtale. Opptrappingen kommer etter måneder med mislykkede forhandlinger og en 12 dagers krig i fjor sommer.
Massiv armada og tydelig trussel
Den amerikanske flåten som nå er på plass er større enn styrken sendt til Venezuela, ifølge Trump. Han beskriver den som klar til å handle raskt.
«Klar, villig og i stand til raskt å fullføre sitt oppdrag, med hast og vold om nødvendig.»
USAs sentralkommando (CENTCOM) bekreftet mandag at USS Abraham Lincoln og tre ledsagende destroyere ankom Midtøsten-regionen tidligere denne uken. Det markerer en betydelig opptrapping av amerikansk militær tilstedeværelse i Persiabukta.
Trump: «Tiden renner ut» for å få på plass en atomavtale.
Forhandlinger som brøt sammen
Diplomatiet har haltet over tid. I april 2025 tok USA et nytt initiativ, men fristene sprakk og militærspenningen økte.
- April 2025: USA og Iran innledet samtaler etter at Trump sendte brev til Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei. To måneders frist ble satt for en avtale.
- Juni 2025: De indirekte atomforhandlingene kollapset. USA sluttet seg til Israel i en 12 dagers krig mot Iran.
- Nå: Ny amerikansk militær oppbygging og skarpere advarsler fra Det hvite hus.
Amerikanske og israelske styrker bombet tre sentrale iranske atomanlegg: Fordo, Natanz og Isfahan. Ifølge amerikanske tjenestemenn ble Irans atomprogram satt betydelig tilbake.
Trump: «Neste angrep vil bli langt verre.»
Irans svar og krisen hjemme
Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier landet er beredt til å svare umiddelbart på enhver aggresjon.
Araghchi: Irans styrker står klare «med fingrene på avtrekkeren» til å «umiddelbart og kraftfullt svare».
Han avviser at det har vært nylig kontakt med USA, selv om det har vært en «utveksling av meldinger». Iran fastholder at landets atomprogram er fullstendig fredelig og nekter for å søke atomvåpen.
Samtidig rystes landet av en omfattende intern krise etter et kraftig fall i valutaen. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen HRANA er over 6.300 mennesker drept siden slutten av desember, inkludert nesten 6.000 demonstranter. Andre organisasjoner frykter at det endelige dødstallet kan overstige 25.000.
Amerikansk posisjonering i regionen
USA har flyttet flere ressurser nærmere Iran. Ved hjelp av åpne kilder har BBC Verify sporet deler av deployeringen.
- Satellittbilder viser at minst 15 jagerfly ankom Muwaffaq luftbase i Jordan.
- Det er økt flyaktivitet til baser i Jordan, Qatar og Diego Garcia i Indiahavet.
Statssekretær Marco Rubio: «Det iranske regimet er trolig svakere enn noen gang.»
Rubio uttalte til Senatets utenrikskomité at regimet «ikke har noen måte å adressere kjerneklagene fra demonstrantene på, som er at økonomien er i kollaps». Han sa at USA nå posisjonerer militære ressurser for å forsvare seg mot potensielle iranske trusler mot amerikansk personell.
Bakgrunnen: Bruddet i 2018
Spenningen mellom USA og Iran har vært høy siden Trump forlot atomavtalen fra 2015 i 2018, under sin første presidentperiode. Han mente avtalen gjorde for lite for å stanse veien til en bombe og gjeninnførte sanksjoner som rammet Irans økonomi hardt. Som gjengjeldelse har Teheran i økende grad brutt avtalens restriksjoner, særlig knyttet til beriket uran.
Status nå: En amerikansk hangarskipsgruppe er på plass, forhandlingene ligger i grus og Irans indre krise forverres. Regionens destabilisering kan tilta dersom diplomatiet ikke gjenvinnes. Spørsmålet er om partene finner en vei tilbake til samtalebordet før konflikten eskalerer.
Kilder: BBC, CNBC, NBC News, ABC News, TIME, CBS News
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.