USA forbereder å gripe et russisk-flagget oljetankskip i Nord-Atlanteren. Ifølge amerikanske medier kan en bording av Marinera mellom Skottland og Island bli den mest dramatiske sjøkonfrontasjonen mellom Washington og Moskva på flere tiår. En eventuell aksjon kan få konsekvenser for både sjøfart, energimarkeder og diplomati.

Dette vet vi nå

• Planlagt operasjon: USA forbereder en operasjon for å borde og beslaglegge tankeren Marinera, ifølge CBS News og CNN.
• Posisjon: Skipet befinner seg i internasjonalt farvann mellom Skottland og Island.
• Identitet: Marinera het tidligere Bella 1, har fraktet venezuelansk råolje og mistenkes for brudd på amerikanske sanksjoner.
• USAs preferanse: Ifølge amerikanske tjenestemenn vil USA beslaglegge skipet heller enn å senke det, men avstand og vær gjør bording krevende.
• Militær aktivitet: Rundt ti amerikanske militære transportfly og helikoptre har ankommet Storbritannia den siste uken.
• Britisk dimensjon: En operasjon fra britisk territorium vil normalt varsles til London. Det britiske forsvarsdepartementet vil ikke kommentere andre lands militære aktiviteter.
• Skipets størrelse: Tankeren veier om lag 18.000 tonn.

Dramatisk skipshistorikk

I desember forsøkte den amerikanske kystvakten å borde skipet i Karibia med en arrestordre for brudd på amerikanske sanksjoner og frakt av iransk olje. Fartøyet endret kurs, mannskapet malte et russisk flagg på skroget og hevdet at skipet seilte under russisk beskyttelse. Kort tid etter dukket fartøyet opp i Russlands offisielle skipsregister under navnet Marinera.

Moskvas svar

Russland kaller amerikansk forfølgelse av Marinera for en uvanlig situasjon og hevder skipet seiler lovlig i åpent hav.

Vi følger nøye med bekymring den unormale situasjonen rundt det russiske oljetankskipet Marinera.

Skipet seiler i internasjonale farvann i Nord-Atlanteren under det russiske føderasjonens statsflagg og i fullt samsvar med normene i internasjonal sjøfartslov.

Moskva anklager USA og NATO for å vise skipet «økt og tydelig uforholdsmessig oppmerksomhet» og ber vestlige land som forsvarer fri navigasjon om å følge prinsippet selv.

Lov og håndhevelse: Hva teller mest?

Under internasjonal rett står skip som seiler under et lands flagg under den statens beskyttelse. Men eksperter mener at hastig flaggskifte og navnebytte kan tolkes som forsøk på å omgå rettsforfølgelse, og at skipets underliggende identitet veier tyngst.

Denne amerikanske håndhevingen er drevet av fartøyets underliggende identitet (IMO-nummer), eierskap/kontrollnettverk og sanksjonshistorikk, ikke av dets malte markeringer eller flaggkrav.

Det sier Dimitris Ampatzidis, senior risiko- og compliance-analytiker i Kpler, til BBC Verify. Han mener overføringen til russisk register kan skape «diplomatisk friksjon», men ikke nødvendigvis stoppe amerikanske tiltak.

USAs kalkyle og logistikk

USA foretrekker å beslaglegge Marinera fremfor å senke den. Men værforhold og avstand kompliserer en bording i Nord-Atlanteren. Bevegelsen av amerikanske transportfly og helikoptre til Storbritannia den siste uken kan tyde på forberedelser. Dersom USA skulle gjennomføre militær handling fra britisk territorium, ventes det at Washington informerer London. Storbritannias forsvarsdepartement vil ikke kommentere andre nasjoners operasjoner.

Venezuela-sporet og sanksjonene

Operasjonen kommer kort tid etter at president Donald Trump gjennomførte en spektakulær militær aksjon for å gripe Venezuelas president Nicolás Maduro i Caracas lørdag. Trump har gjentatte ganger anklaget Venezuela for å bruke skip til narkotikasmugling mot amerikanske kyster, og annonserte nylig en «fullstendig blokade» av sanksjonerte oljetankere til og fra Venezuela.

USA har tidligere vist evne til slike operasjoner: I desember beslagla amerikanske marinesoldater og spesialstyrker, sammen med kystvakten, tankskipet The Skipper utenfor Venezuela.

Utenriksminister Marco Rubio har signalisert at USA vil fortsette å håndheve blokaden som «innflytelse» over den midlertidige venezuelanske regjeringen etter Maduros pågripelse. Sanksjoner mot olje fremstår som et sentralt verktøy overfor både Venezuela og dets allierte, inkludert Russland.

«Skyggeskipsflåten» og europeisk balansegang

Saken belyser bruken av skyggeskipsflåter – fartøy som opererer i gråsoner for å omgå sanksjoner. Slike skip utfordrer både maritim sikkerhet og internasjonal håndhevelse. En eventuell beslagleggelse av Marinera kan bli et testtilfelle for hvordan vestlige land håndterer slike operasjoner.

For Europa er situasjonen en balansegang: Ønske om å verne forholdet til USA, særlig i lys av Ukraina-konflikten, samtidig som man unngår unødig eskalering med Russland i internasjonale farvann nær eget territorium.

Veien videre: Dersom USA går videre, vil det markere en tydelig opptrapping mot Russland med ringvirkninger for internasjonal sjøfart og energi. Situasjonen utvikler seg fortløpende, og utfallet av en mulig bording av Marinera følges tett.