USA blir første land som trekker seg fra FNs rammekonvensjon for klimaendringer (UNFCCC). President Donald Trump har signert en presidentordre som tar USA ut av totalt 66 internasjonale organisasjoner, hvorav nær halvparten er FN-relaterte. Kritikken er omfattende, og konsekvensene kan bli globale.

Historisk tilbaketrekning

UNFCCC ble ratifisert av det amerikanske senatet i 1992 under president George H.W. Bush og har siden vært en bærebjelke i internasjonalt klimaarbeid. Vedtaket gjør USA til det første landet i verden som forlater avtalen.

I samme presidentordre trekker USA seg også fra FNs klimapanel (IPCC), anerkjent som verdens ledende vitenskapelige organ på klimavitenskap og som har mottatt Nobelprisen. Ifølge avtalevilkårene for UNFCCC vil uttrekningen formelt tre i kraft ett år etter at den er varslet. Samtidig har USA i praksis vært mindre aktiv i FNs klimaarbeid under Trump-administrasjonen.

Juridisk gråsone

Avgjørelsen reiser uavklarte spørsmål i amerikansk konstitusjonsrett. Senatet ga sitt samtykke til UNFCCC i 1992. Grunnloven fastslår at presidenten kan inngå traktater med to tredjedels flertall i Senatet, men sier ingenting om uttredelse. Dermed er det uklart om en president kan handle ensidig – og like uklart hvor enkelt en fremtidig president kan reversere beslutningen.

Flere organisasjoner oppfordrer nå til å utfordre uttrekningen i domstolene.

Bredere tilbaketrekning fra internasjonalt samarbeid

Ordren omfatter 31 FN-enheter, inkludert:

• FN Vann
• FN Hav
• FN Befolkningsfond
• FN-enheten for likestilling

I tillegg forlater USA andre organisasjoner, blant dem:

• International Solar Alliance
• International Institute for Democracy and Electoral Assistance
• Global Counter-Terrorism Forum

Det Hvite Hus begrunner beslutningen med at flere av organisasjonene «ikke lenger tjener amerikanske interesser» og fremmer «ineffektive eller fiendtlige agendaer».

«Mange av organisasjonene fremmer radikale klimapolitikker, global styring og ideologiske programmer som er i konflikt med USAs suverenitet og økonomiske styrke.»

Konsekvenser for forskning og IPCC

Kilder i IPCC uttrykker bekymring for innvirkningen på amerikanske forskere som arbeider med kommende studier. Det Hvite Hus har allerede blokkert amerikanske forskere fra å delta på et møte i Kina. Eventuelle restriksjoner på reiser og deltakelse kan forsinke IPCCs neste rapportsyklus, inkludert den kritiske rapporten om utslippsreduksjoner – et nøkkeldokument for myndigheter som skal håndtere klimaendringer.

Internasjonal kritikk

Europeiske ledere reagerer kraftig. EUs klimakommissær Wopke Hoekstra beskriver UNFCCC som «grunnlaget for globalt klimaarbeid» og kaller USAs beslutning «beklagelig og uheldig».

«Grunnlaget for globalt klimaarbeid.» – Wopke Hoekstra

FNs klimasjef Simon Stiell mener vedtaket skader USA selv.

«Et kolossalt selvmål» som vil gjøre USA mindre trygt og mindre velstående.

Også sivilsamfunnet reagerer. Rachel Cleetus i Union of Concerned Scientists kaller steget «et nytt lavmål» og beskriver administrasjonen som «autoritær» og «antivitenskapelig».

«Fast bestemt på å ofre folks velvære og destabilisere globalt samarbeid.» – Rachel Cleetus

Mulige ringvirkninger

Uttrekningen kan få andre land til å revurdere sine forpliktelser til UNFCCC og FN-klimaforhandlingene, med risiko for både amerikansk og global klimafremgang.

Tidligere steg i samme retning

• USA trakk seg fra Paris-avtalen for andre gang i fjor.
• USA nektet å sende en delegasjon til COP30-klimatoppmøtet i Brasil.
• USA har allerede forlatt WHO, FNs menneskerettighetsråd og UNESCO.

Veien videre: Den formelle uttredelsen fra UNFCCC skjer etter ett år. Juridiske utfordringer kan komme, og spørsmål gjenstår om hvor raskt en fremtidig administrasjon kan søke gjeninntreden. Inntil videre preger usikkerhet både det internasjonale klimasamarbeidet og amerikanske forskeres rolle.

Kilder: BBC, CNN, NPR, Al Jazeera, Euronews, Union of Concerned Scientists, The White House