KI endrer arbeidslivet nå: En ny rapport fra Norges Banks Regionalt nettverk viser at kunstig intelligens allerede demp­er behovet for arbeidskraft i Norge, samtidig som teknologien bidrar positivt til omsetning og lønnsomhet. Funnene peker på en rask omstilling i arbeidsmarkedet.

Dette viser rapporten

• Færre jobber: Utstrakt bruk av KI-verktøy har en tydelig dempende effekt på bedriftenes behov for arbeidskraft.
• Økt lønnsomhet: Samtidig bidrar KI positivt til omsetning og lønnsomhet.
• Bred bruk: Flertallet av norske bedrifter bruker KI. Bruken er utbredt i alle næringer.
• Store foran – små henger med: Større bedrifter ligger foran, men også et klart flertall av små bedrifter har tatt KI i bruk.
• Hva rammes: Administrative og analytiske oppgaver er særlig utsatt.
• Kortsiktig kompetansebehov: Nesten halvparten av bedriftene sier KI øker behovet for ny kompetanse – en overgangseffekt.
• Lang sikt: Bedriftene forventer at KI vil dempe det samlede behovet for arbeidskraft.
• Utsikter mot årsslutt: Bedriftene planlegger en svak økning i sysselsettingen fram til slutten av året, hovedsakelig i industri og tjenestesektoren.
• Usikkerhet: KI-verktøy er fortsatt i utvikling, og de langsiktige effektene på lønnsomhet og sysselsetting er usikre.

Hvem rammes først?

Administrative og analytiske roller peker seg ut som mest utsatt. Ifølge Aksel Braanen Sterri, fagsjef i tankesmien Langsikt, er det intuitivt at unge arbeidstakere rammes spesielt – særlig i stillinger der mye av arbeidet består av rapportskriving og analyse.

«Det er ganske vanskelig å få en person rett fra universitetet til å skrive bedre rapport eller analyse enn KI-systemene gjør,» sier Braanen Sterri. Han understreker at analysejobber, som det finnes svært mange av, trolig vil rammes først.

Bruken er bred – og merkes i hverdagen

Flertallet av norske bedrifter oppgir nå at de tar i bruk KI. Bruken er utbredt i alle næringer. Større bedrifter ligger foran i løypa, men også et klart flertall av små bedrifter har tatt teknologien i bruk.

KI effektiviserer særlig administrative og analytiske oppgaver og frigjør tid til annet arbeid. Dette bidrar direkte til et lavere behov for ansatte.

Dobbelteffekten i markedet

• Nye muligheter: Flere bedrifter melder at kundene trenger bistand til å ta i bruk KI, noe som skaper etterspørsel etter KI-relaterte tjenester.
• Mindre innkjøp av tjenester: Samtidig ser man tegn til at kunder i økende grad bruker KI selv til oppgaver de tidligere kjøpte hjelp til.

Kortsiktige behov, langsiktig demping

På kort sikt øker innføringen av KI behovet for teknisk ekspertise i bedriftene, og nesten halvparten oppgir at teknologien krever ny kompetanse. Ifølge bedriftene er dette en overgangseffekt.

På lengre sikt forventes KI å dempe det samlede behovet for arbeidskraft. Samtidig understreker Norges Bank at usikkerheten er stor: Verktøyene er i utvikling, og de langsiktige effektene på lønnsomhet og sysselsetting er fortsatt uklare.

Svak sysselsettingsvekst mot årsslutt

Til tross for omstillingen viser tallene at bedriftene planlegger en svak økning i sysselsettingen fram til årets slutt, hovedsakelig i industri og tjenestesektoren.

Et bilde som ligner internasjonalt

Både funn og tempo i omstillingen stemmer overens med det man ser internasjonalt, særlig i USA, ifølge Braanen Sterri. Spørsmålet nå er hvor raskt og hvor omfattende omstillingen blir for norsk arbeidsliv.

Konklusjon: KI er ikke lenger en fremtidsteknologi – den former arbeidsmarkedet allerede. Bedriftene effektiviserer, kompetansebehovet skifter, og usikkerheten består. Hvordan og hvor raskt dette slår inn i sysselsettingen, blir avgjørende for årene som kommer.