En dansk sæddonor med en kreftfremkallende TP53-mutasjon har fått barn med 16 norske kvinner og minst 197 barn totalt i 14 europeiske land. European Sperm Bank fortsatte å selge donorens sæd i tre år etter første kreftvarsel. Nå krever Bioteknologirådet en europeisk maksimumsgrense.

Skandalen kort fortalt

• 197 barn i 14 land – 18 av barna er norske (født av 16 norske kvinner).
• Donoren «Kjeld» bærer en TP53-mutasjon som gir Li-Fraumeni syndrom.
• Første varsel i 2020 etter at et donorbarn fikk kreft; salget fortsatte til 2023.
• Sæden var distribuert til 67 klinikker i Europa før feilen ble avdekket.
• I desember 2025 ble European Sperm Bank politianmeldt av Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark.

Varsler kom i 2020 – salget fortsatte til 2023

I 2020 ble et donorbarn testet og funnet med TP53-mutasjonen etter å ha fått kreft. Likevel fortsatte European Sperm Bank å selge donorens sæd i ytterligere tre år. Først i 2023, etter et nytt krefttilfelle med samme mutasjon, ble flere prøver testet og donoren identifisert som bærer.

Da var sæden allerede spredt til 67 klinikker på tvers av Europa. I desember 2025 ble banken politianmeldt. Bente Møller i den danske tilsynsetaten sa til DR:

Vi vil følge saken til veis ende, for det skal være trygt å bruke danske sæddonorer.

Brudd på nasjonale grenser

En granskning gjennomført av et europeisk nettverk med NRK og 13 andre mediehus, støttet av Den europeiske kringkastingsunionen (EBU), viser at nasjonale begrensninger ble omgått:

• I Danmark var grensen 25 barn per donor, men donoren er biologisk far til 99 danske barn.
• I Belgia er grensen seks kvinner per donor, men 38 kvinner ble gravide med hans sæd.

Årsaken er manglende felles europeisk grense. Banken kunne selge hele kvoten i ett land, for så å gå videre til neste.

Norsk regelverk – og hullene

I Norge kan én donor brukes til maks seks norske familier, men dette gjelder kun donasjoner som skjer i Norge. Norske klinikker kan ikke bruke anonyme donorer, og par som ønsker anonym donor reiser ofte til Danmark.

• Åtte av ti donorunnfangede i Norge stammer fra importert sæd, primært fra danske sædbanker.
• Myndighetene har dermed begrenset kontroll med sæd brukt av nordmenn i utlandet.

Norske «Janne» fikk to barn med donoren «Kjeld» uten at klinikken varslet om genfeilen. Hun oppdaget det tilfeldig via en Facebook-gruppe. I mai 2024 viste testing at barna ikke var bærere.

Stemmer og ansvar

European Sperm Bank har beklaget oversalget og vist til svikt i klinikkenes rapportering. Banken skriver at genvarianten ikke kunne vært oppdaget på forhånd, og at det var klinikkens ansvar å varsle familiene. Dette forklarer likevel ikke hvorfor salget fortsatte i tre år etter første varsel.

Det er trist at en mann som viste seg å ha en TP53-feil, har gitt opphav til så mange barn. Halvparten av de med denne genfeilen får kreft før de er 25 år, ofte alvorlige former som leukemi og hjernesvulst.

— Overlege Hildegunn Høberg Vetti, Senter for medisinsk genetikk, Haukeland universitetssjukehus

Krav om europeisk maksimumsgrense

I desember 2025 tok Bioteknologirådets leder Marianne Aasen til orde for en europeisk grense for hvor mange barn én donor kan få:

Vi vil ha en maksimumsgrense for antall barn som kan unnfanges av én og samme donor, på europeisk nivå.

Allerede i mars 2025 oppfordret de nasjonale komiteene for bioetikk i Norge, Danmark, Finland og Sverige til internasjonale begrensninger for sæddonasjon.

Dette skjer nå

Helsedirektoratet opplyser at alle de 16 norske kvinnene som fikk sæd fra donoren er informert eller vil bli informert snart. Hendelsen kalles høyst beklagelig, og direktoratet understreker at ikke alle barna vil arve sykdommen.

Uten en felles europeisk database og koordinering kan sædbanker krysse landegrenser uten effektiv kontroll. Enkelte land har strenge grenser for å hindre lavere genetisk diversitet og utilsiktede forhold mellom donorsøsken, men disse kan omgås ved salg på tvers av land.

Konklusjon: Politianmeldelsen av European Sperm Bank og presset fra nordiske bioetiske råd kan gjøre 2025 til et vendepunkt. En felles europeisk maksimumsgrense kan hindre nye saker. For 197 barn og familiene deres er skaden allerede skjedd – mange lever nå i usikkerhet.

Kilder: NRK, VG, BT, Aftenposten, Dagbladet, DR (Danmark), CNN, EBU investigations network, Bioteknologirådet, Helsedirektoratet, Haukeland universitetssjukehus.