Forskere peker på en molekylær «bryter» i hjernen som kan forklare hvorfor noen tåler stress bedre enn andre. Funnene, ledet av Dr. Eric J. Nestler ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai, kan endre behandlingen av psykiske lidelser. Fokuset flyttes fra å reparere skader til å styrke hjernens egne forsvar.

En biologisk «bryter» i belønningssystemet

I et intervju i tidsskriftet Brain Medicine beskriver Dr. Eric J. Nestler et gjennombrudd basert på nesten fire tiår med forskning: en proteinfaktor kalt ΔFosB som fungerer som en biologisk bryter i hjernens belønningssystemer.

ΔFosB skiller seg fra vanlige proteiner. Der de fleste brytes raskt ned, kan dette molekylet forbli aktivt i uker eller måneder etter at det dannes. Det gir en biologisk forklaring på hvordan relativt korte opplevelser – som stress eller rusmiddelbruk – kan skape varige endringer i humør, motivasjon og atferd.

Under langvarig ruseksponering og vedvarende stress hoper ΔFosB seg opp i hjernens belønningskretsløp og endrer genuttrykksmønstre i berørte nerveceller. Forskere over hele verden ser nå på ΔFosB som en nøkkelbidragsyter til sårbarhet for avhengighet.

Fra grunnforskning til kliniske tester

Forskningen har allerede tatt steget ut av laboratoriet. Resiliensbaserte tilnærminger som springer ut av disse funnene, testes nå klinisk for depresjon. Det gir et tydelig eksempel på hvordan grunnforskning kan informere nye terapeutiske muligheter.

• Dyrefunn bekreftes av undersøkelser i postmortem menneskehjerne.
• Prinsippene som er sett i laboratoriet, har støtte hos mennesker.

Resiliens fremfor sykdom

Det som særlig skiller Nestlers arbeid, er fokuset på resiliens – mekanismene som gjør at enkelte individer opprettholder normal atferd til tross for stress eller rusmidler. I laboratoriet er det identifisert spesifikke molekylære, cellulære og kretsnivå-signaturer hos dyr som viser slike beskyttende egenskaper. Disse funksjonene er fraværende hos mer sårbare individer.

«I tillegg til å søke måter å reversere de skadelige effektene av rus- eller stresseksponering på, er det mulig å utvikle behandlinger som fremmer mekanismer for naturlig resiliens hos individer som er iboende mer mottakelige.»

Dette representerer et paradigmeskifte: fra å korrigere skade til å bygge opp hjernens naturlige forsvar.

Evidens fra menneskehjerner

Viktige resultater fra dyrestudier er støttet av analyser av postmortem menneskehjerner fra personer med avhengighet og stressforstyrrelser. Det gir sterke bevis for at prinsippene observert i laboratoriet gjelder for mennesker.

Slik formes hjernen av stress

Forskningen viser at hjernens tilpasning til stress skjer gjennom epigenetisk regulering – kromatinmodifikasjoner som gjør at miljøforhold kan produsere langvarige endringer i hjernefunksjon.

Etter hvert som vitenskapelige verktøy har blitt bedre, er analysene blitt mer finmaskede:

• Først på nivå med hele hjerneregioner
• Deretter på individuelle celletyper
• Og nå på enkeltcellenivå, som avdekker subtile forskjeller tidligere oversett

Forskerens rekkevidde og innflytelse

Dr. Eric J. Nestler er dekan ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai. Med over 177 000 siteringer og en h-indeks på 210 står han blant verdens mest innflytelsesrike forskere.

Utenfor forskningen verdsetter Nestler tid med sin ektefelle Susan gjennom 45 år, deres tre barn og fem barnebarn. Når han blir spurt om hva som gjør ham mest stolt, trekker han fram prestasjonene til sine tidligere studenter og postdoktorstipendiater.

Advarsel: Hold vitenskapen uavhengig

«Min største frykt er at vitenskapen blir politisert, mens vitenskap aldri må være politisk. Folk i blå og røde stater får de samme sykdommene.»

Budskapet er tydelig: vitenskapelig uavhengighet må vernes i en tid der politisk press truer evidensbasert forskning i flere regioner.

Konklusjon: Med ny innsikt i hvordan hjernen tilpasser seg stress, står psykiatrien ved starten av en ny æra. Behandling handler ikke bare om å fikse det som er ødelagt, men om å styrke det som allerede fungerer. Flere resiliensbaserte tilnærminger er nå i klinisk utprøving for depresjon – neste steg blir å se hvilke som gir trygg og varig effekt.

Kilder: ScienceDaily, Brain Medicine (Genomic Press), The American Institute of Stress, Mount Sinai School of Medicine