Kampene mellom Thailand og Kambodsja fortsatte gjennom helgen, til tross for at USAs president Donald Trump fredag kveld hevdet å ha fremforhandlet en våpenhvile. Begge land avviste påstanden. Samtidig øker tapstallene og hundretusener er evakuert fra grenseområdene.

Våpenhvile påstått – avvist på bakken

Fredag 12. desember kunngjorde Trump på sitt sosiale medium Truth Social at både Thailand og Kambodsja hadde gått med på å «STANSE alle angrep» og gå tilbake til en fredsavtale. Ingen av landene bekreftet dette.

Thailands statsminister Anutin Charnvirakul slo raskt fast at militæroperasjonene ville fortsette.

«Thailand vil fortsette å utføre militære handlinger inntil vi ikke lenger opplever skade og trusler mot vårt land og folk.»

Det thailandske utenriksdepartementet avviste eksplisitt at noen våpenhvile var inngått.

På kambodsjansk side rapporterte forsvarsdepartementet at Thailand fortsatte å bombe landområder med F-16-jagerfly etter Trumps kunngjøring. Ifølge CNN forsøkte heller ikke den kambodsjanske statsministeren Hun Manet å bekrefte en våpenhvile i sine uttalelser lørdag morgen.

Tap, skader og masseflukt

• Sjette dag med kamper førte til fire thailandske soldaters død ved grensen, melder NTB.
• Minst 20 personer er drept på begge sider siden kampene blusset opp igjen i desember, ifølge Al Jazeera.
• Nær 200 mennesker er såret.
• Omtrent 600 000 er evakuert fra områdene langs den 800 kilometer lange grensen.

Århundrelang grensetvist

Grensen mellom Thailand og Kambodsja har vært omstridt siden 1863, da kolonimakten Frankrike tegnet linjene. Ifølge Marte Nilsen ved PRIO har landene aldri blitt enige om nøyaktig grenseforløp, opplyser hun til NRK.

De Franco-Siamesiske traktatene fra 1904 og 1907 la grensen langs vannskillet i Dangrek-fjellene, men franske kartleggere avvek fra linjen enkelte steder. Det la grunnlaget for dagens konflikt, som formelt tok til på 1950-tallet, kort tid etter Kambodsjas uavhengighet.

Det hinduistiske Preah Vihear-tempelet er særlig betent. Den internasjonale domstolen i Haag slo i 1962 og på nytt i 2013 fast at tempelet tilhører Kambodsja, noe Thailand har vært misfornøyd med.

Thailand mener også at landet har krav på Ta Moan Thom-komplekset mellom Kambodsja og Surin-provinsen i Thailand, et område som nå er spesielt voldelig.

«Templene er en del av den nasjonalistiske fortellingen som begge land er opptatt av, og det er mye stolthet knyttet til dem,» sier Nilsen til NRK.

Politisk krise i Thailand

Grensestriden brukes nå til å mobilisere nasjonalistiske følelser midt i en pågående maktkamp. Den styrende Shinawatra-familien er i krise og i konflikt med en konservativ elite med tette bånd til militæret, ifølge PRIO-forsker Nilsen.

I en lekket telefonsamtale fremsto Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra som kritisk til egen hær. Hun ble midlertidig suspendert, og den konservative siden forsøker ifølge Nilsen å vekke nasjonalisme ved å skape uro på grensen.

Trump presset fram første våpenhvile

I oktober var det Trump som presset partene til en første våpenhvile, i en avtale fremforhandlet av Malaysia. Både Thailand og Kambodsja ble da truet med å miste handelsprivilegier dersom de ikke la ned våpnene.

Etter rundt to måneders våpenhvile blusset konflikten opp igjen i desember.

Strid om angrep mot sivile

• Begge parter hevder å kun angripe militære mål.
• Det thailandske luftforsvaret anklager Kambodsja for angrep mot sivile på thailandsk side.
• Kambodsja, via det statlige nyhetsbyrået Agence Kampuchea Press, anklager Thailand for å ha truffet hoteller og sivile landsbyer i grenseområdene.

Hovedpoeng: Kampene fortsetter til tross for påstander om våpenhvile, og den historisk betente grensestriden forverres av politiske spenninger i Thailand. Situasjonen ved grensen er uavklart, og utviklingen følges tett av internasjonale medier.

Kilder: NRK, Al Jazeera, CNN, ABC News, NPR, Britannica, PRIO, International Court of Justice, Wikipedia, NTB.