Eldgamle lag av vulkansk grus under Sør-Atlanteren ser ut til å fungere som en enorm CO2-svamp. Forskere har funnet ut at porøse brekkie-avsetninger kan lagre karbon i titalls millioner av år. Funnene er publisert i Nature Geoscience og kan endre forståelsen av jordens langsomme klimaregulerende mekanismer.

Et skjult karbonlager under Sør-Atlanteren

Et internasjonalt team ledet av University of Southampton har analysert bergarter rundt 60 millioner år gamle, hentet fra dyp under havbunnen i Sør-Atlanteren. Studien viser at porøse lag av vulkansk avfallsmateriale – kjent som brekkie – fungerer som naturlige reservoarer for CO2.

Dette materialet, dannet av oppknust lava, har lenge vært kjent fra skråningene på undersjøiske fjell. Men først nå forstås rollen disse lagene spiller i den geologiske karbonlagringen.

Hvorfor dette kan endre klimaforståelsen

Jordens karbonsyklus er en langsom utveksling av karbon mellom planetens indre, hav, bergarter og atmosfære over millioner av år. Midt på havryggene skapes ny havbunn, og vulkansk aktivitet slipper CO2 ut i havet og atmosfæren. Samtidig strømmer sjøvann gjennom de avkjølende lavaene, reagerer med bergartene og fjerner CO2 fra vannet.

• Studien viser at CO2-opptaket i brekkie-lagene utligner om lag 20% av CO2-utslippene knyttet til vulkanisme ved dannelse av havskorpen.
• CO2 lagres ved at sjøvann reagerer med bergartene og danner kalsiumkarbonat (hvite mineraler) som sementerer avsetningene over tid.

Slik ble funnet gjort

Under Ekspedisjon 390/393 i regi av International Ocean Discovery Program (IODP) ble det boret dypt ned i havbunnen i Sør-Atlanteren. Der fant forskerne lava-grus som inneholdt mellom to og 40 ganger mer CO2 enn tidligere analyserte lavaprøver.

«Da vi boret dypt ned i havbunnen i Sør-Atlanteren, oppdaget vi lava-grus som inneholdt mellom to og 40 ganger mer CO2 enn tidligere analyserte lavaprøver,» sier Dr. Rosalind Coggon, hovedforfatter og Royal Society Research Fellow ved University of Southampton.

Kjerner av lava-brekkie, tydelig sementert med hvite kalsiumkarbonatmineraler, ble hentet fra IODP Site U1557. Materialet gir et unikt innblikk i prosessene som har påvirket jordens klima over geologisk tid.

Fra undersjøiske fjell til geologiske svamper

Brekkie-avsetningene dannes når undersjøiske fjell eroderer, og skaper store lag av løst vulkansk materiale – sammenlignbart med steinskred på land. Etter hvert som tektoniske plater beveger seg og bergartene transporteres langs havbunnen, suger disse lagene opp CO2 fra sjøvannet og låser det inne i mineraler.

Hva betyr det på lang sikt?

Funnene beskrives som et paradigmeskifte i klimaforskningen. De viser at jordens naturlige systemer har skjulte mekanismer som bidrar til å stabilisere klimaet over lange tidsperioder. Tidligere studier har ofte undersøkt massive lavaformasjoner, og derfor oversett de mer porøse brekkie-lagene.

Forskerne mener resultatene gir ny innsikt i den langsiktige balansen mellom hav, bergarter og atmosfære. Slik kunnskap er avgjørende for å forstå hvordan planeten har klart å opprettholde livgivende forhold gjennom milliarder av år, til tross for store geologiske og klimatiske endringer.

Konklusjon: Porøse lag av vulkansk brekkie dypt under havbunnen fungerer som naturlige karbonlagre som kan binde CO2 over geologiske tidsskalaer. Funnene, basert på boringer i Sør-Atlanteren, peker på en viktig og tidligere undervurdert mekanisme i jordens egen klimaregulator. Kilder: ScienceDaily, University of Southampton, Nature Geoscience, International Ocean Discovery Program.